Lovlige ulovligheter

Når grunnmuren i arbeidslivet rives bort, blir det vanskelig å bygge et godt arbeidsliv.

I morgen 1. juli blir det ulovlige lovlig og alle lovbryteres hjerter kan glede seg. Da trer en borgerlig endring av arbeidsmiljøloven i kraft. Farvel til faste jobber og hele stillinger, velkommen til løsarbeidersamfunnet.

NHO og Høyre hevdet i Dagens Næringsliv 20. mai at de nye endringene vil føre til flere hele stillinger. Man kan si mye om endringene i arbeidsmiljøloven, men at de vil føre til mer heltid er ikke en av dem. Det er mange som i dag jobber deltid mot sin vilje. Det store flertall er kvinner. Deltidsproblematikken løses ikke ved regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven. Tvert i mot gjør borgerlig arbeidslivspolitikk vondt verre. For mange går veien til fast heltid først via en midlertidig ansettelse, deretter en deltidsstilling og tilslutt heltid, om de er så heldige. Jeg skriver heldige, fordi heltidsstillingene ikke vokser på trær. Iallfall ikke i kvinnedominerte bransjer. Når bedriftene velger deltid som strategi for lønnsomhet trengs det bedre vern, ikke dårligere. Virkeligheten er at alt for mange må basere seg på ekstratimer for å ha råd til å leve. Andre blir låst i en deltidsstilling fordi timene blir smurt ut over flere dager. Konsekvensen av dette er at det blir vanskelig å få mertimer fordi man allerede er på jobb. I tillegg blir det vanskelig å kombinere to jobber. Får man først til å ha to jobber kan man fort bli fanget i en krysspress situasjon: der man blir oppfattet som ”lite fleksibel” fordi man ikke kan jobbe ut over avtalt stillingsandel. Selvsagt er det urimelig, men det forandrer ikke fella.

Når klokken passerer midnatt i kveld forsvinner et av de viktigste verktøyene tillitsvalgte har til å hjelpe medlemmene til et trygt og forutsigbart arbeidsliv, nemlig retten til fast jobb. Arbeidsgiver får blankofullmakt til velge om du skal få fast eller midlertidig ansettelse. Dagens § 14.9 i arbeidsmiljøloven sier at arbeidstaker skal ansettes fast. Midlertidige ansettelser er tillat kun ved midlertidige behov. Dette er en svært viktig bestemmelse både for fast jobb og for større stilling. Sistnevnte fordi veldig mange arbeidstakeres kamp for en større stilling starter med krav om en fast stilling.  Selv i dag jobber det arbeidstakere midlertidige ansettelser der de dekker et fast behov uten at de har fast kontrakt. Enten skyldes det bedriftens uvitenhet eller så skyldes det kynisme. Uansett er det ulovlig.

Folk som trenger en jobb godtar mye for ”å få en fot innenfor”. Det er de som har takket ja til alt som er å oppdrive av ledige timer, både kveld og helg. De vil vise at de står på i håp om å få noe fast, men når den faste jobben lar vente på seg blir det utrygt og uforutsigbart.  Det er slitsomt å være i en slik arbeidssituasjon. Ingen mulighet til å planlegge framtida, ingen lån i banken, ingen forutsigbarhet. Til tross for dette, så er det mange som kvier seg for å kreve sin rett. De er redde for arbeidsgivers reaksjon og ønsker ikke ”å lage bråk”. I dag kan tillitsvalgte med loven i hånd gi medlemmet en porsjon mot til å kreve sin rett, fordi arbeidsmiljøloven har til hensikt å beskytte. Slik kan tillitsvalgte hjelpe til med å rydde opp i uryddige kontrakter. I morgen blir det ulovlige lovlig og dermed er den muligheten borte.

Regjeringen forsvarer seg med at de har lagt inn begrensninger for bruk av midlertidige ansettelser på generelt grunnlag. Midlertidige ansettelser på generelt grunnlag blir tillatt i inntil 12 måneder, men det er ikke lov å inngå nye midlertidige ansettelser for å få utført arbeidsoppgaver av samme art. Da blir det en karenstid på 12 måneder før samme eller annen arbeidstaker kan ansettes til å utføre disse arbeidsoppgavene. Videre settes det en grense for at en bedrift kan ha maks 15 prosent midlertidig ansatte på generelt grunnlag.

Det er dette regjeringen kaller å gi «et tydelig signal om at midlertidig arbeidskraft ikke kan benyttes over lengre tid uten særskilt begrunnelse». Det hjelper lite å si en ting når man gjør det motsatte. Økt tilgang til midlertidig ansettelser gir bare flere midlertidige ansettelser. Det eneste signalet regjeringen sender er et grønt lys for bedriftene til å gi flere en utrygg arbeidshverdag. Tatt dagens situasjon i betraktning der man selv med dagens sterke arbeidsmiljølov sliter med ulovlige midlertidige ansettelser, er det ingenting som tyder på at morgensdagens arbeidsmiljølov vil gjøre situasjonen bedre. Når regelverket kompliseres og arbeidstakernes rettigheter svekkes, hvor mange makter da å ta kampen?

I morgen gjør regjeringen det ulovlige lovlig. Samtidig er det folk flest som betaler prisen, med livet på vent. 

Teksten har stått på trykk i Klassekampens Gryr i Norden spalte 30. juni 2015