Norge har et av de landene i Europa som har høyest
deltidsandel og det er et betydelig flertall kvinner som arbeider deltid. I
2009 arbeidet 87 prosent av menn heltid mens det blant kvinnene kun var 58,5
prosent. I Norges nest største private næring, varehandelen er heltidsandelen
er lav. I følge Arbeidskraftsundersøkelsen så arbeidet nesten halvparten heltid
av ansatte i 1997, mens det i 2008 har blitt redusert til 4 av 10. Den
mannsdominerte delen har en høyere andel heltid enn den kvinnedominerte. I
detaljhandelen arbeidet 29% av kvinnene heltid i 2009, mens 43 % av menn gjorde
det samme. Av de som jobber deltid er det 20% som ønsker større stilling. Til
tross for at dette gjelder både kvinner og menn, rammer det kvinner mest fordi
de er overrepresentert blant deltidsansatte. Den vanligste årsaken er at de
ikke får større stilling.
Regjeringen har de siste årene bevilget i overkant av 26
millioner over statsbudsjettet til
forsøksordninger mot ufrivillig deltid. Handel og Kontor og Virke tok del i dette gjennom å
etablere et felles prosjekt kalt ”Ufrivillig deltid i varehandelen”. Gjennom
prosjektet har tillitsvalgte og butikksjefer på utvalgte butikker startet arbeidet
med å redusere bruk av deltid. Dette har resultert i at flere ansatte har fått
ønsket stillingsandel og flere på heltid, uten at det kostet mer.
Arbeidstidsplanlegging er nøkkelordet. ”Det er ikke mulig å motvirke ufrivillig
deltid med 26 millioner.” sa Torbjørn Røe Isaksen til Frifagbevegelse før jul
når han kommenterte at Høyre hadde kuttet alle prosjektmidlene i sitt forslag
til statsbudsjett for 2013. Han taler mot bedre vitende. I tillegg til at dette
prosjektet har gitt flere ansatte ønsket stillingsandel, baner det også vei for
at flere innen bransjen kan få det samme fordi det utvikles arbeidsmetoder og
det viser at det er mulig å gjøre noe med deltidsstillingene. Det er også
verdifullt fordi mye av heltidsdebatten har dreid seg om offentlig sektor. Selv
om det er likhetstrekk mellom for eksempel helsesektoren og varehandelen, er de
allikevel forskjellig. For ansatte i varehandelen er hver krone som er brukt på
dette prosjektet en investering.
Høyre hevder de er motstandere av ufrivillig deltid. Til
tross for dette er det slik at de gangene ufrivillig deltid faktisk nevnes, er
det stort sett som en innledning til å snakke om hvor flott det er med
frivillig deltid. Ikke alle velger deltid. Deltid er det de blir tilbudt. Aldri
har jeg hørt en Høyre politiker snakke om rett til heltid. Partiet nevner
verken likestilling, heltid eller deltid med et ord i sitt forslag til
Stortingsvalgprogram. Allikevel har de frekkhetens nådegave og anklager LO for
å være den som blokkerer for løsninger. I Dagsavisen 25.3.13 hevder Høyres Hofstad Helleland at ”Rigide arbeidstidsordninger er en av
hovedgrunnene til ufrivillig deltid. Her er det dessverre LO som blokkerer for
konkrete løsninger på reelle problemer. ” Underlig at Høyres ”løsninger”
alltid går på bekostning av arbeidstakers rettigheter.
Flere bedrifter lever fortsatt på den myten at det er
nødvendig å ha mange deltidsansatte grunnet fleksibilitet og for ”å få turnusene til å gå opp”. Dette er synd, fordi blant annet
HK-Virkes prosjekt viser det motsatte er mulig. Der det er vilje er det evne
til å gi ansatte ønsket stillingsandel. Tillitsvalgte som hver dag møter
menneskene bak tallene i
statistikken, vet at de aldri går et sted uten telefonen. ”Ring og
spring-tjenesten” gir lite rom for planlegging av livet.
Deltid er arbeidsløshet som systematisk rammer kvinner. Ikke
alle synes det er like lett å kreve større stilling. Årsaken kan være en
deltidskultur på arbeidsplassen som sier ”sånn er det bare her” eller det kan
være manglende kunnskap om egne rettigheter. I tillegg vet vi at det er en del
som ikke tar fortrinnsrettsaker videre til tvisteløsningsnemda fordi
behandlingen kan ta tid og det blir en belastning å være uenig med leder over
tid, særlig på mindre arbeidsplasser.
Konsekvensene av deltidsarbeid er vel kjent. Lavere lønn,
lavere pensjon og vanskelig å få lån til bolig. Basert på EUs definisjon var
fattigdomsgrensen i 2011 på kr 185 000 i disponibel inntekt for en enslig.
Dette betyr en bruttoinntekt på ca 245 000. For en ufaglært butikkmedarbeider
med topp ansiennitet betyr det at man må ha en stillingsandel på 74%. Det er
mange som har en lavere stillingsandel enn 74%. Tallene taler vel for seg
selv.
Tillitsvalgte trenger gode verktøy for å kunne hjelpe
medlemmene og for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Nyttig innhold i
verktøykassa vil være en lovfestet retten til heltid og at ”vesentlig ulemper”
tas ut slik fortrinnsrettsbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven blir reell.
Dessverre fikk vi ikke det i denne omgang. Det er allikevel bra at Regjeringen
foreslår endringer i Arbeidsmiljøloven som skal gi deltidsansatte rett til den
stilling de har arbeidet de siste 12 månedene.
Det er et steg i riktig retning.
Teksten har stått på trykk i Klassekampen 9. april 2013
