Det prates mye om ufrivillig deltid.
Den siste tiden har flere tatt til orde for å lovfeste retten til heltid og det er et av LOs krav til partiene. Det er snart valg. Vi har tidenes sjanse Norge!
Riktignok har vi en statsminister som fornøyd kunne fortelle LO kongressen at den rødgrønne regjeringen hadde innfridd kravet om lovfestet rett til heltid. Han henviste til Arbeidsmiljølovens bestemmelse om fortrinnrett for deltidsansatte. Det er åpenbart at vår kjære statsminister trenger en realitetsorientering. Fortrinnsrett til utvidet stilling er på ingen måte det samme som rett til heltid.
Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Det er interessant at når vi ser nærmere på de kvinnedominerte bransjene som eksempelvis varehandelen, så jobber menn heltid også her. To butikker, vegg i vegg, med samme åpningstider. I klesbutikken hvor det jobber kun damer arbeider de deltid. I elektrobutikken ved siden av hvor det jobber flest menn, jobbes det heltid. Det kan nesten virke som om arbeidstiden legges opp avhengig av om du har innover- eller utovertiss.
Regjeringens ”superminister” Bjarne Håkon Hanssen har fått gjennomslag for en av den nyere tids mest kvinnefiendtlige reformer. Pensjonsreformen. Et av mantraene var ”å få kvinnene ut av deltidsfella”. Istedenfor så har vi endt opp med ett system som forsterker inntektsforskjellene fra arbeidslivet inn i pensjonstilværelsen.
Stoltenberg har brukt mange av sine fagligpolitiske innledninger til oss tillitsvalgte i LO på å fortelle oss at hvis det er én ting som vi burde være riktig så fornøyd med, så er det at vi nå har fått en ny folketrygd og vi har bevart og videreført AFP. Som tillitsvalgt for mange deltidsarbeidende kvinner klarer jeg ikke å være like entusiastisk som statsministeren. I Ot.prp 37 bekreftes det at 37,5% av kvinnene tilsluttet AFP ikke kan gå av med tidligpensjon ved fylte 62 år i 2011. Dette fordi de ikke har tjent nok. Men dette blir, merkelig nok, aldri nevnt.
I debatten om heltid og deltid snakkes det mye om frivillig og ufrivillig deltid. Men hva er egentlig forskjellen på disse?
Hilde jobber 46,78 % og ønsker seg større stilling. Hun jobber ufrivillig deltid. Hva med Stine? Hun jobber 67,79 % i dag, men plages mye med vonde skuldre. De resterende 32,21 % kunne hun egentlig tenkt seg å jobbe, men vet at dersom hun pusher seg litt lengre, vil resultatet mest sannsynlig bli at hun ikke klarer å jobbe sin opprinnelige stilling engang. Det vil hun ikke risikere. Jobber Stine frivillig deltid?
Mye kan løses gjennom to enkle grep. Retten til hel stilling må sees i sammenheng med kravet om 6 timers arbeidsdag/30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon. I dag betaler kvinner sin 6 timers dag selv gjennom deltidsarbeid. I en tid hvor politiske styresmakter lager systemer som forutsetter at alle er gjennomsnittsmenneker, kan ikke dette nevnes for ofte.
Frieriet til kvinnene dette valget har allerede startet. Dessverre er det alt for ofte langt fra ord til handling. Er det noen som er villig til å slå den siste spikeren i kista for kvinners arbeidsløshet – å lovfeste retten til heltid?
(Teksten er publisert i Klassekampen 11.august 2009)
onsdag 26. august 2009
Mer felles fritid
Spørsmålet om butikkens åpningstider er ingen bagatell.
Etter at åpningstidsloven ble fjernet i 2003 har det foregått en nådeløs kamp mellom dagligvarekjedene som stadig utvider åpningstidene i butikk både på kveld og i helg. Lønnsomt eller ikke. Det handler om å spise eller bli spist.
Når det kun er snakk om markedsandeler, er dette nok et eksempel på at markedet ikke kan regulere seg selv.
Det er full anledning for alle butikker å holde åpent 24 timer i døgnet mandag til lørdag. Siste rest av vern for en felles fridag finnes i helligdagsloven, men den har mange unntaksbestemmelser som bla. ”Brustadbuene” og for hagesentrene.
På søndager har Joker og Bunnpris lenge vært så godt som alene om ”Brustadbuene”. Den tid er omme. Kiwi åpnet sin første Brustadbu 17. mai og de har flere i ermet. Rimi og Ica vurderer det samme. Plantasjen holder åpent på søn- og helligdager. Selv om de selger betraktelig mer enn blomster, planter og andre hageartikler.
Den utviklingen vi nå ser er det glade vanvidd. Det er politisk feighet at den rødgrønne regjeringen enda ikke har løftet en finger. I perioden har til og med KrFs stortingsrepresentant May Helen Molvær Grimstad fremmet et privat lovforslag om innskjerping av den unntaksbestemmelsen som omhandler hagesentrenes muligheter til søndagsåpent.
Det hadde bare vært å stemme for. I stede valgte de rødgrønne å oversende forslaget til regjeringen for en eventuell oppfølging.
På Handel og Kontors sentrale representantskapsmøte i 2008 var Arbeiderpartiets egen partisekretær tilstede. Martin Kolberg kunne ikke forstå hvorfor dette med søndagshandelen ennå ikke var løst. Dette skulle han sjekke opp og gi tilbakemelding i løpet av en 2-3 dager. Over et år er gått. Mannen har til og med sluttet som partisekretær.
Siden har det vært tyst. Både fra Kolberg og den rødgrønne regjeringen.
Her en dag var jeg i en diskusjon med en bystyrekollega fra FrP – jeg vil ha frihet til å handle når jeg vil, og ikke når du vil, sa han.
Noens frihet er andres ufrihet og åpningstider er arbeidstider.
Disse påvirker ikke bare de som jobber i butikken, men også de som jobber som renholdere, vektere, lagerarbeidere og sjåførene m.fl. Det er ikke slik at vi mennesker kun er forbrukere og konsumenter. Vi er også venner, familie og kollegaer.
Derfor er ikke kampen for mer felles fritid og en regulering av åpningstidene i varehandelen Handel og kontors kamp alene.
Desto flere som jobber til alle døgnets tider, jo mindre felles fritid – fritid samtidig med andre får vi.
Til syvende og sist handler dette om hvilket samfunn vi vil ha.
Det er en absolutt forutsetning for demokratiet at folk gis anledning til å kunne delta i det faglige og politiske liv.
At Trondheim bystyre vedtok, etter forslag fra Rødt, en uttalelse til storting og regjering om nettopp denne søndagsproblematikken, viser at er det fremdeles lys i enden av tunellen.
Det er så lite som skal til for å gjøre så mange fornøyd. Så får vi tåle en ”ufri” FrP politiker her og der. Hvis det er det som er prisen, så er det noe jeg er villig til å betale.
(Teksten er publisert i Klassekampen 30. juni 2009)
Etter at åpningstidsloven ble fjernet i 2003 har det foregått en nådeløs kamp mellom dagligvarekjedene som stadig utvider åpningstidene i butikk både på kveld og i helg. Lønnsomt eller ikke. Det handler om å spise eller bli spist.
Når det kun er snakk om markedsandeler, er dette nok et eksempel på at markedet ikke kan regulere seg selv.
Det er full anledning for alle butikker å holde åpent 24 timer i døgnet mandag til lørdag. Siste rest av vern for en felles fridag finnes i helligdagsloven, men den har mange unntaksbestemmelser som bla. ”Brustadbuene” og for hagesentrene.
På søndager har Joker og Bunnpris lenge vært så godt som alene om ”Brustadbuene”. Den tid er omme. Kiwi åpnet sin første Brustadbu 17. mai og de har flere i ermet. Rimi og Ica vurderer det samme. Plantasjen holder åpent på søn- og helligdager. Selv om de selger betraktelig mer enn blomster, planter og andre hageartikler.
Den utviklingen vi nå ser er det glade vanvidd. Det er politisk feighet at den rødgrønne regjeringen enda ikke har løftet en finger. I perioden har til og med KrFs stortingsrepresentant May Helen Molvær Grimstad fremmet et privat lovforslag om innskjerping av den unntaksbestemmelsen som omhandler hagesentrenes muligheter til søndagsåpent.
Det hadde bare vært å stemme for. I stede valgte de rødgrønne å oversende forslaget til regjeringen for en eventuell oppfølging.
På Handel og Kontors sentrale representantskapsmøte i 2008 var Arbeiderpartiets egen partisekretær tilstede. Martin Kolberg kunne ikke forstå hvorfor dette med søndagshandelen ennå ikke var løst. Dette skulle han sjekke opp og gi tilbakemelding i løpet av en 2-3 dager. Over et år er gått. Mannen har til og med sluttet som partisekretær.
Siden har det vært tyst. Både fra Kolberg og den rødgrønne regjeringen.
Her en dag var jeg i en diskusjon med en bystyrekollega fra FrP – jeg vil ha frihet til å handle når jeg vil, og ikke når du vil, sa han.
Noens frihet er andres ufrihet og åpningstider er arbeidstider.
Disse påvirker ikke bare de som jobber i butikken, men også de som jobber som renholdere, vektere, lagerarbeidere og sjåførene m.fl. Det er ikke slik at vi mennesker kun er forbrukere og konsumenter. Vi er også venner, familie og kollegaer.
Derfor er ikke kampen for mer felles fritid og en regulering av åpningstidene i varehandelen Handel og kontors kamp alene.
Desto flere som jobber til alle døgnets tider, jo mindre felles fritid – fritid samtidig med andre får vi.
Til syvende og sist handler dette om hvilket samfunn vi vil ha.
Det er en absolutt forutsetning for demokratiet at folk gis anledning til å kunne delta i det faglige og politiske liv.
At Trondheim bystyre vedtok, etter forslag fra Rødt, en uttalelse til storting og regjering om nettopp denne søndagsproblematikken, viser at er det fremdeles lys i enden av tunellen.
Det er så lite som skal til for å gjøre så mange fornøyd. Så får vi tåle en ”ufri” FrP politiker her og der. Hvis det er det som er prisen, så er det noe jeg er villig til å betale.
(Teksten er publisert i Klassekampen 30. juni 2009)
Abonner på:
Innlegg (Atom)