torsdag 19. mars 2009

Ingen kutt i uførepensjonen

Pensjonsreformen ruller, og snart er det uførepensjonen som skal i ilden. I 2007 leverte uførepensjonsutvalget sin innstilling til ”Ny uførestønad og ny alderspensjon for uføre” Her er det mye krutt!

Vi kan ikke godta at uføre ikke lengre skal skatte som pensjonister. Selv om det foreslås å kompensere de økte skattene for de med minsteytelsene samt for unge uføre, vil de som ligger litt over rammes svært hardt - særlig i offentlig sektor. Der har man allerede en 66 % ordning

Det foreslås at det behovsprøvde barnetillegget for unge uføre skal gjøres om til et flatt tillegg for alle. Ca. 6% av uføre har ett barn og ca 5% har 2 barn. Et slikt forslag vil bety 21000 kr netto mindre pr barn pr år. Det er derfor et paradoks at man snakker om hvor fattigdommen rammer barna vært, med et slik forslag vil man gjøre et grep i å sementere fattigdommen enda mer.

Deltidsansatte vil i en ny ordning skal få en lavere kompensasjonsgrad enn i dagens.

Hentet fra NOU 2007:4 ”Personer med deltidsytelser vil kunne komme ut noe lavere enn i dag, fordi disse har en svært høy kompensasjonsgrad i dagens system. Det har neppe vært tilsiktet at personer som frivillig arbeider deltid får kompensert en større del av inntektsbortfallet enn heltidsarbeidende dersom de blir uføre”. (s. 11)
Jeg tror faktisk at det nettopp var tiltenkt at de som har hatt lav inntekt trenger en større kompensasjonsgrad når man ikke kan jobbe lengre. Det er også interessant at utvalget konstaterer at ALLE jobber FRIVILLIG deltid.

Sist men ikke minst forslaget om at uføre skal utsettes for levealdersjustering helt uakseptabel. Martin Kolberg sa på Handel og Kontors representantskapsmøte i 2008 at "penger var det nok av, levealdersjuteringen var pisken". Logikken bak levealdersjusteringen var nettopp at man skal straffe folk økonomisk slik at de tvinges til å jobb lengre dersom levealderen i gjennomsnitt øker. En ting er yrkesaktive. En annen er arbeidsuføre. De kan ikke jobbe lengre for å motvirke økt levealder. I tillegg variere levalder ut fra yrke, bosted, utdanning og helse. Et eksempel er at fra Oslo Øst til Oslo Vest det en forskjell på 10år i gjennomsnittlig levetid i favør av Oslo Vest.

Det er bedre å være rik å frisk enn fattig og syk blir det sagt. En politikk som sementerer klasseforskjeller er helt uakseptabelt! Derfor må det bli en valgkampsak til høsten.

onsdag 11. mars 2009

FpUs kvinnekamp

I Adressa 6. mars kan en lese FpUer Idas store engasjement mot kjønnskvotering.
Det er sjarmerende når representanter for Fremskrittspartiets ungdom ytrer seg i likestillingsdebatten. Det blir lite troverdig når en kommer fra et parti som vil fjerne likestillings- og diskrimineringsombudet og likestillingsloven. Hvis man tenker på å legge bort verktøykassa, noe Fremskrittspartiet tydeligvis vil gjøre, må man ta inn over seg realitetene at kvinner tjener i snitt 85 % av det menn gjør, flest kvinner jobber deltid, flest kvinner jobber i lavtlønnsyrker, flest kvinner tar den største delen av husarbeidet og at det er flest menn i ledende posisjoner. Vi er ikke kommet dit at vi kan diskutere om man skal ha kjønnskvotering eller ikke med det utgangspunkt at kvinner og menn i praksis har like muligheter i dag. Hadde man hatt det ville kvotering vært unødvendig. Kjønnskvotering er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Målet er at det skal være like vanlig å velge kvinner til styrer og andre ledende posisjoner som menn. Men slik er det ikke i dag, og dette er ikke for at kvinner ikke er like kvalifiserte som menn eller at man ikke har tro på kvinners ferdigheter. Tvert i mot så er det nettopp fordi man mener at flere kvinner hadde gjort seg i ledende posisjoner, men i mange tilfeller er det menn som ansetter eller velger menn og slikt blir det ingen endring av.

søndag 1. mars 2009

Ja til ultralyd i uke 12

Når 90 % av kvinner som tar abort i uke 18 gjør dette for at fosteret har dødelige tilstand som eks. manglende hjerne, og når en ultralyd i uke 12 kan avdekke de samme tilstandene, er det ingenting annet enn svært positivt at forskere i Trondheim ønsker mer av dette. Når det også går an å oppdage bl.a. feil på fosteret som gjør at man er godt forberedt på nødvendige operasjoner på barnet når det kommer ut, er det enda en gevinst. Det gir også kvinnen tilgang til informasjon, veiledning og støtte i forhold til barnet så tidlig som mulig. Et offentlig tilbud om ultralyd i uke 12 handler også om kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp og helse. Derfor må dette etableres som et tilbud til alle som ønsker det.

At middelaldrende kristenkonservative menn dreier denne debatten vekk fra de helsemessige gevinstene for kvinner og barn over til en debatt hvor man skal påføre de kvinner som ønsker ultralyd i uke 12 skyld og skam er forkastelig.