Høyre og Frp vil gi
mer makt til arbeidsgiver på bekostning av arbeidstakers rettigheter.
I den mørkeblå regjeringserklæringen kan vi lese at Høyre og
Frp ønsker et trygt og fleksibelt arbeidsmarked. De skal jobbe for et
velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet og høy trivsel blant
arbeidstakerne. De bygger sin politikk på frihet til enkelt mennesket. Det er
vanskelig å være uenig i slike formuleringer. Selv er jeg for et trygt og
fleksibelt arbeidsliv, for et godt trepartsamarbeid og jeg mener frihet er det
viktigste for mennesket. Så langt, så bra. Eller?
For å ha et velfungerende trepartssamarbeid må man sikre høy
organisasjonsgrad både hos arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Her har alle
parter et ansvar. Særlig myndighetenes politikk legger premisser for hvordan
arbeidsliv vi får. Det Høyre og Frp har signalisert så langt vekker grunn til
bekymring.
Et av flere viktige bidrag fra staten er å sikre
skattefradrag for fagforeningskontingenten. Handel og Kontor har lenge ment at
arbeidstaker burde hatt fullt fradrag for kontingenten. Den rødgrønne
regjeringen har igjennom sine åtte år gradvis trappet opp fradraget og for 2014
foreslo de å øke den ytterligere til kr 4100. Det blir det ikke noe av, sier
Høyre og Frp i sitt budsjett for 2014, med de signaler det gir til de mange
tusen arbeidstakerne og våre organisasjoner. De mørkeblå stopper ikke der. I
sitt første statsbudsjett går de til angrep på permitteringsreglene. I tider
med lite oppdrag har arbeidsgiver mulighet til å permittere arbeidstakere for
en kortere periode uten at arbeidsforholdet avsluttes. Når det kommer flere
oppdrag, vil arbeidstaker komme tilbake i jobb. I dag har arbeidsgiver
lønnsplikt i 10 dager før arbeidstaker må søke om dagpenger. Høyre og Frp vil
øke arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager for nye permitteringer fra nyttår.
Samtidig vil de redusere den maksimale perioden arbeidstaker kan få dagpenger fra
30 til 26 uker. En øking i bedriftenes betaling for permitterte arbeidstakere er
et dramatisk forslag og vil kunne føre til at bedriftene sier opp arbeidstakere
fremfor å bruke permitteringsreglene, samt at flere i større grad velger å leie
inn arbeidstakere. Siv Jensen og Erna Solberg lovde et budsjett med tydelig Frp
og Høyrepreg, det har vi fått.
Når de borgelige også har varslet at de ønsker å endre
arbeidsmiljøloven slik at det blir lettere å ansette midlertidig så ser det ut
til at Høyre og Frps lovnader om et trygt arbeidsliv og velfungerende partssamarbeid
kun er tomme ord. Økt mulighet for å ansette midlertidig, svekker
stillingsvernet. OECDs analyser viser at lettere tilgang for bedriftene til å
ansette folk midlertidig kun fører kun til færre faste stillinger, ikke økt
sysselsetting. Produktiviteten reduseres med økt midlertidighet og arbeidsgiverne
investerer mindre i midlertidige ansatte enn i fast ansatte. Til tross for
dette mener Høyre og Frp mener at en økt tilgang for bedriftene å ansette
midlertidig vil gjøre terskelen inn i arbeidslivet lavere for grupper som står
utenfor. Det er mange ting man kan gjøre bedre for å lage et mer inkluderende
arbeidsliv, men å svekke arbeidstakers rettigheter er ikke en del av det. Det vil
kun forsterke den eksisterende maktubalansen mellom arbeidstaker og
arbeidsgiver ytterligere.
”Vet du hvor lenge må
man være ansatt før man får fast jobb?”, spurte den kvinnelige
butikkmedarbeideren en kollega. Hun hadde vært midlertidig ansatt i nesten et
år. ”Jeg har jobbet her snart et år, blir
satt opp fra uke til uke så det er litt vanskelig å planlegge fritiden. Jeg har
begynt å spørre sjefen om å få en formiddag eller ettermiddag fri sånn at jeg
kan gjøre noe sammen med barna.”
Det er lite frihet å være i en slik situasjon. Dagens
arbeidsmiljølov sier at arbeidstaker skal være fast ansatt. Midlertidig
ansettelser er unntaket. Allikevel er det ikke alltid slik, selv med dagens
lovverk. Om arbeidstaker er fagorganisert og det er tillitsvalgte på
arbeidsplassen kan de få hjelp til å undersøke om dette er en lovlig
midlertidig ansettelse eller ei. Er den ulovlig, så kan man med loven i hånd
kreve fast ansettelse. Med loven og den tillitsvalgte på sin side, er det
tryggere å kreve sin rett. De borgelige vil gjøre det ulovlige lovlig. Dette
gjør det ikke lettere for de som selv i dag vegrer seg for å ta kampen mot
brudd på arbeidsmiljøloven. Når vi også vet at organisasjonsgraden er lavest
blant de midlertidig ansatte, vil fri tilgang til å ansette midlertidig bidra
til å undergrave et organisert arbeidsliv.
Skal Høyre og Frp ha troverdighet når de snakker om et trygt
og fleksibelt arbeidsmarked, velfungerende trepartssamarbeid og høy trivsel
blant arbeidstakerne, må de ha en politikk som fremmer nettopp dette. Det har
de dessverre ikke. Når alt kommer til alt koker det ned til at det Høyre og Frp
egentlig ønsker er å gi arbeidsgiverne mer makt på bekostning av
arbeidstakernes rettigheter.
Teksten har vært på trykk i Klassekampen 19.11.2013
