Brustadbua

Ap vil rive Brustadbua og gi markedsideologien enda mer makt.

Arbeiderpartiets programkomite åpner for å utvide adgangen til søndagsåpne butikker. I dag er det bare små butikker (de såkalte Brustadbuene) som har lov å selge matvarer på søn- og helligdager. Frp og Høyre jubler, mens bransjen sjøl er nokså lunken.

Kampen mot søndagshandel er viktig for de ansatte i varehandelen. Den er også viktig for Kirken som følger Vårherres krav om å holde hviledagen hellig og for Helsedirektoratet som synes alle bør gå tur i marka i stedet for på kjøpesentret.

Men striden om søndagshandel handler dypest sett om noe enda viktigere: Skal det være legitimt å innføre politiske reguleringer for å skape et godt samfunn for flertallet – på bekostning av enkeltindividers «frie valg»?  Når Arbeiderpartiet nå vil avvikle dagens begrensinger på søndagshandel gir man etter på enda et felt i denne helt sentrale ideologiske kampen i dagens Norge.

For det finnes ingen som helst saklige grunner til å åpne for storstilt søndagshandel. Butikkene er allerede åpne 60 timer i uka, inkludert lørdag som er fridag for de fleste. Enda lengre åpningstider betyr dyrere varer og nedlegging av de små lokalbutikkene som overlever på søndagshandel. Mer søndagsåpent betyr også mer unødvendig bruk av arbeidskraft til vareflytting, enda mer deltid, midlertidighet og kunnskapsløshet blant medarbeiderne – i tillegg til at 390 000 butikkansatte og deres familier og venner mister en felles fridag.

Dessuten – og viktigst: Søndagen skiller seg nå fra alle andre dager. Det er en dag nordmenn i mindre grad er forbrukere og i større grad turgåere, avislesere, svømmere, kafegjester, foreldre og venner. Søndagen er – satt på spissen - et bolverk mot markedsliberalismen og dens makt over sinnene. Søndagsstengte butikker og kjøpesentre er en viktig verdi som samfunnet bør ta vare på.

Det finnes bare to argumenter for søndagsåpent. Det ene er at Norges rikeste menn syns det er urettferdig (uhu!) at hagesentrene får ha åpent og ikke Rema. Det er en urettferdighet vi bør kunne leve med i verdens rikeste land. Det andre – og eneste reelle - argumentet for søndagshandel er at alle må få kunne velge selv når det passer dem å gå i butikken.

Men hvis alle skal få «velge selv» betyr dette at en rekke andre verdier i samfunnet forsvinner. Frihet for noen, er ufrihet for andre. Frihet til søndagshandel kan ikke kombineres med friheten til å slippe åpne butikker. Fri snøskuterferdsel i fjellet ødelegger retten til stillhet for alle andre.

«Fritt valg»-argumentet kan brukes mot enhver regulering og mot enhver sivilisasjon. Det er derfor i prinsippet et ikke-argument. Men det er samtidig nyliberalismens viktigste trumfkort. Nå gir sosialdemokratiet etter i en sak der svært sterke samfunnsinteresser står mot et helt rendyrket «fritt valg»-argument. Årsaken er formodentlig at Ap-toppene irriterer seg over at de ikke kan kjøpe billig brus på søndagene.

Det lover ikke godt.     

Teksten er lagt ut på bloggen min i forståelse med Paul Bjerke som har skrevet den. Den har også vært på trykk i Klassekampen 14.2.2013