Markedsfundamentalistene

Arbeidervern har aldri vært høyresidens sterke side. Det er kanskje derfor de ikke klarer å vente med å få fjernet det eneste vernet mot natt- og helgearbeid som ansatte i varehandelen har. Etter åpningstidslovens fall i 2003 har det vært en stadig utvidelse av åpningstidene. Butikkene kan i dag ha åpent døgnet rundt mandag til lørdag. Søndag skal butikkene holde stengt med noen unntak, bla. de ”som i det vesentlige selger planter og hageartikler” eller har en salgsflate på under 100 kvadratmeter. Lange åpningstider er ikke synonymt med økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser noe Frp synes å tro. Nylig måtte Hanskemagasinet i Trondheim gi seg fordi lønnsom drift og de lange åpningstidene huseier påla dem ikke var forenlig. Dermed ble Trondheims utvalg av butikker fattigere og arbeidsplasser forsvant. I Drammen foreslo Høyre å gjøre byen til en ”pilotby for søndagsåpne butikker”. Frp har kopiert forslaget og dermed har det dukket opp i flere kommunestyrer rundt om i landet. I Trondheim kommer saken opp i slutten av april. Frp fremmet også et forslag i Stortinget 20. mars om å fjerne loven som gjør at de fleste butikker skal holde stengt på søn- og helligdager. Dette uten å se på de samfunnsmessig konsekvensene, uten og snakke med de som har butikk som fag og yrke.


Selv næringa som høyresiden hevder å være fanebærere er de i utakt med. Virke, den største arbeidsgiverorganisasjonen i varehandelen har ikke tatt stilling til søndagsåpent nettopp fordi medlemsorganisasjonene er delt i synet. Administrerende direktør i Rema 1000 sier at de opplever dagens lovverk som urettferdig og mener at enten må man ha en handlefri dag i uka eller så må man ha totalt frislipp. Selv så foretrekker Rema 1000 en handlefridag, først og fremst av hensyn til de ansatte. I debatten på Stortinget viste Frps Solveig Horne til at Plantasjen som selger planter kan ha åpent på søndager, mens bedrifter som blant annet Maxbo må holde stengt. Maxbo har vært en av de kjedene som har holdt søndagsåpent fordi de mener at dagens lov er konkurransevridende, men selv sier de at de ønsker å endre loven slik at ingen har lov å holde åpent søndag. Frp har i bestefall gjort en selektiv research når konklusjonen er at det må åpnes for at alle skal kunne holde åpent på søndag.

Høyresidens argumenter for søndagsåpne butikker vitner om liten forståelse og respekt for butikk som fag og yrke. Studentenes behov for ekstra inntekt er et av disse. Ikke et vondt ord om studentene, men man må tillate seg å spørre om det er dette som er høyresiden visjon og strategi for å utvikle varehandelen som næring og yrke. Mener høyresiden at man skal drifte en hel bransje på folk som i utgangspunktet bare har tenkt å være der noen år fordi de utdanner seg til et annet yrke? Det er all grunn til å bekymre seg for studentens økonomiske situasjon, men det kan ikke være sånn at søndagsåpne butikker skal være løsningen på en dårlig studiefinansiering. Videre fremholdes det at søndagsåpent er en vinn-vinn situasjon både for forbrukeren og ansatte. Mange deltidsansatte skal visst nok få større stillingsandel når det blir enda en arbeidsdag i uka. Hvor mange søndager i måneden mener FrP egentlig at deltidsansatte skal jobbe? Med Fremskrittspartiets (over)tro på at arbeidstaker og arbeidsgiver best kan fremforhandle avtaler, og med partiets varslede planer om å forringe arbeidsmiljøloven på flere områder, tar det nok ikke lang tid før deltidsansatte får beskjed om at de selv er skyld i sin deltid fordi de ikke ønsker å jobbe flere søndager.


Utvidede åpningstider får også konsekvenser for andre næringer som er knyttet til varehandelen som blant annet renhold, vaktbransjen, transport og lager. I sum dreier det seg om et betydelig antall mennesker. Arbeidstiden påvirker fritiden. Høyre og Frps forslag vil få omfattende konsekvenser, ikke bare for de som jobber der, men også deres familier. Derfor handler debatten om åpningstider i varehandelen også om hvilket samfunn vi skal ha. Høyresidens idé om at dagens lovverk ikke fungerer og derfor må loven fjernes, er en ideologisk ryggmarksrefleks mer enn godt politisk håndverk. 365000 arbeider i varehandelen som er landets nest største private næring, en bransje som bærer preg av mangel på vern i Arbeidsmiljøloven og en stor grad av manglende partssamarbeid. Denne næringen trenger å bli satt på den politiske dagsorden, ikke å bli et offer på markedsfundamentalismens alter. Like konkurransevilkår er ikke synonymt med ingen regulering, tvert i mot kan like konkurransevilkår sikres gjennom en god regulering. Vi er ikke først og fremst forbrukere, vi er mennesker. Det er ikke behov for verken søndagsåpent eller prøveordninger, men at politikerne setter seg ned med LO og bransjen for løse de utfordringene som finnes i dag. Vi trenger en næringspolitikk som fremmer en seriøs og kompetansedrevet varehandel og et arbeidsliv som gir rom for et sosialt liv.

Artikkelen har tidligere vært på trykk i Klassekampen