Tid for handling

Det prates mye om ufrivillig deltid.

Den siste tiden har flere tatt til orde for å lovfeste retten til heltid og det er et av LOs krav til partiene. Det er snart valg. Vi har tidenes sjanse Norge!
Riktignok har vi en statsminister som fornøyd kunne fortelle LO kongressen at den rødgrønne regjeringen hadde innfridd kravet om lovfestet rett til heltid. Han henviste til Arbeidsmiljølovens bestemmelse om fortrinnrett for deltidsansatte. Det er åpenbart at vår kjære statsminister trenger en realitetsorientering. Fortrinnsrett til utvidet stilling er på ingen måte det samme som rett til heltid.
Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Det er interessant at når vi ser nærmere på de kvinnedominerte bransjene som eksempelvis varehandelen, så jobber menn heltid også her. To butikker, vegg i vegg, med samme åpningstider. I klesbutikken hvor det jobber kun damer arbeider de deltid. I elektrobutikken ved siden av hvor det jobber flest menn, jobbes det heltid. Det kan nesten virke som om arbeidstiden legges opp avhengig av om du har innover- eller utovertiss.
Regjeringens ”superminister” Bjarne Håkon Hanssen har fått gjennomslag for en av den nyere tids mest kvinnefiendtlige reformer. Pensjonsreformen. Et av mantraene var ”å få kvinnene ut av deltidsfella”. Istedenfor så har vi endt opp med ett system som forsterker inntektsforskjellene fra arbeidslivet inn i pensjonstilværelsen.
Stoltenberg har brukt mange av sine fagligpolitiske innledninger til oss tillitsvalgte i LO på å fortelle oss at hvis det er én ting som vi burde være riktig så fornøyd med, så er det at vi nå har fått en ny folketrygd og vi har bevart og videreført AFP. Som tillitsvalgt for mange deltidsarbeidende kvinner klarer jeg ikke å være like entusiastisk som statsministeren. I Ot.prp 37 bekreftes det at 37,5% av kvinnene tilsluttet AFP ikke kan gå av med tidligpensjon ved fylte 62 år i 2011. Dette fordi de ikke har tjent nok. Men dette blir, merkelig nok, aldri nevnt.

I debatten om heltid og deltid snakkes det mye om frivillig og ufrivillig deltid. Men hva er egentlig forskjellen på disse?
Hilde jobber 46,78 % og ønsker seg større stilling. Hun jobber ufrivillig deltid. Hva med Stine? Hun jobber 67,79 % i dag, men plages mye med vonde skuldre. De resterende 32,21 % kunne hun egentlig tenkt seg å jobbe, men vet at dersom hun pusher seg litt lengre, vil resultatet mest sannsynlig bli at hun ikke klarer å jobbe sin opprinnelige stilling engang. Det vil hun ikke risikere. Jobber Stine frivillig deltid?
Mye kan løses gjennom to enkle grep. Retten til hel stilling må sees i sammenheng med kravet om 6 timers arbeidsdag/30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon. I dag betaler kvinner sin 6 timers dag selv gjennom deltidsarbeid. I en tid hvor politiske styresmakter lager systemer som forutsetter at alle er gjennomsnittsmenneker, kan ikke dette nevnes for ofte.

Frieriet til kvinnene dette valget har allerede startet. Dessverre er det alt for ofte langt fra ord til handling. Er det noen som er villig til å slå den siste spikeren i kista for kvinners arbeidsløshet – å lovfeste retten til heltid?

(Teksten er publisert i Klassekampen 11.august 2009)