Mer felles fritid

Spørsmålet om butikkens åpningstider er ingen bagatell.

Etter at åpningstidsloven ble fjernet i 2003 har det foregått en nådeløs kamp mellom dagligvarekjedene som stadig utvider åpningstidene i butikk både på kveld og i helg. Lønnsomt eller ikke. Det handler om å spise eller bli spist.
Når det kun er snakk om markedsandeler, er dette nok et eksempel på at markedet ikke kan regulere seg selv.

Det er full anledning for alle butikker å holde åpent 24 timer i døgnet mandag til lørdag. Siste rest av vern for en felles fridag finnes i helligdagsloven, men den har mange unntaksbestemmelser som bla. ”Brustadbuene” og for hagesentrene.

På søndager har Joker og Bunnpris lenge vært så godt som alene om ”Brustadbuene”. Den tid er omme. Kiwi åpnet sin første Brustadbu 17. mai og de har flere i ermet. Rimi og Ica vurderer det samme. Plantasjen holder åpent på søn- og helligdager. Selv om de selger betraktelig mer enn blomster, planter og andre hageartikler.

Den utviklingen vi nå ser er det glade vanvidd. Det er politisk feighet at den rødgrønne regjeringen enda ikke har løftet en finger. I perioden har til og med KrFs stortingsrepresentant May Helen Molvær Grimstad fremmet et privat lovforslag om innskjerping av den unntaksbestemmelsen som omhandler hagesentrenes muligheter til søndagsåpent.

Det hadde bare vært å stemme for. I stede valgte de rødgrønne å oversende forslaget til regjeringen for en eventuell oppfølging.

På Handel og Kontors sentrale representantskapsmøte i 2008 var Arbeiderpartiets egen partisekretær tilstede. Martin Kolberg kunne ikke forstå hvorfor dette med søndagshandelen ennå ikke var løst. Dette skulle han sjekke opp og gi tilbakemelding i løpet av en 2-3 dager. Over et år er gått. Mannen har til og med sluttet som partisekretær.
Siden har det vært tyst. Både fra Kolberg og den rødgrønne regjeringen.

Her en dag var jeg i en diskusjon med en bystyrekollega fra FrP – jeg vil ha frihet til å handle når jeg vil, og ikke når du vil, sa han.

Noens frihet er andres ufrihet og åpningstider er arbeidstider.
Disse påvirker ikke bare de som jobber i butikken, men også de som jobber som renholdere, vektere, lagerarbeidere og sjåførene m.fl. Det er ikke slik at vi mennesker kun er forbrukere og konsumenter. Vi er også venner, familie og kollegaer.
Derfor er ikke kampen for mer felles fritid og en regulering av åpningstidene i varehandelen Handel og kontors kamp alene.

Desto flere som jobber til alle døgnets tider, jo mindre felles fritid – fritid samtidig med andre får vi.
Til syvende og sist handler dette om hvilket samfunn vi vil ha.
Det er en absolutt forutsetning for demokratiet at folk gis anledning til å kunne delta i det faglige og politiske liv.
At Trondheim bystyre vedtok, etter forslag fra Rødt, en uttalelse til storting og regjering om nettopp denne søndagsproblematikken, viser at er det fremdeles lys i enden av tunellen.

Det er så lite som skal til for å gjøre så mange fornøyd. Så får vi tåle en ”ufri” FrP politiker her og der. Hvis det er det som er prisen, så er det noe jeg er villig til å betale.

(Teksten er publisert i Klassekampen 30. juni 2009)