Handel og Kontor i Norge har landsmøte i september 2012. Handel og Kontor region Midt-Norge har sendt inn følgende forslag til våre Faglige og Politiske mål om pensjon.
Trygg og god alderdom
Alle mennesker har rett til en trygg og god alderdom hvor man sikres økonomisk gjennom en solidarisk pensjonsordning forankret i folketrygden. Pensjonsordningene må være solidariske mellom ulike inntektsgrupper, mellom generasjoner og for de med ulik yrkesdeltakelse. De må fange opp folks livsløp med hensyn til utdanningstid, omsorgsansvar, stadige omstillinger i arbeidslivet og andre forhold. Pensjonen skal være minst 66 % av tidligere lønn. Jo lavere inntekt den enkelte har, dess høyere pensjon får man prosentvis. Dette er et viktig solidarisk prinsipp som ikke skal brukes som brekkstang for å kutte verken i pensjon eller andre ytelser den enkelte måtte ha.
Handel og Kontor skal arbeide for:
• Å opplyse og bevisstgjøre medlemmene om pensjonspolitikk
• At deltidsansatte pensjonsmessig skal komme bedre ut enn i dag
• Det trepartsammensatte pensjonsrådet skal følge utviklingen og kartlegge konsekvensene av den nye pensjonsordningen
Tjenestepensjon
De fleste bedrifter har i dag tjenestepensjon for sine ansatte. Lovens minimum er i dag 2 % på inntekt fra 1 G. Lovens regler for maksimal utbetaling setter en prosentvis høyere grense for hva bedriften kan innbetale av pensjon. Prosentsatsen er høyere for inntekt mellom 6-12 G enn for inntekt mellom 1-6 G. Det er ingen logikk i at de som tjener mest også skal ha prosentvis mest pensjonsopptjening. Lov om Obligatorisk tjenestepensjon må endres slik at det blir pensjonsopptjening fra første krone og slik at maksgrensen for innbetaling av pensjon for inntekt fra 0-6 G er prosentvis høyere enn inntekt fra 6-12 G. Avtale om tjenestepensjon må være en avtale mellom partene og må derfor inn i tariffavtalene.
Handel og Kontor skal arbeide for:
• Å forsvare de ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene
• Opptjening av tjenestepensjon fra første krone
• At dagens minimumsordning heves til 10 % for inntekt fra 0-6 G og 8 % for inntekt fra 6-12 G
• At uførepensjon skal bli en del av Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• At tjenestepensjonsavtaler skal være en del av tariffavtalen
• Det må etablerers brede kollektive tjenestepensjonssystemer der de ansattse organisasjoner er sikret medbestemmelse og innflytelse
• Ansattes pensjonsrettigheter skal videreføres ved virksomhetsoverdragelse
• At det skal være mulig å fortsette innbetaling på tjenestepensjon selv om den ansatte går av med AFP
Avtalefestet pensjon
AFP-ordningen må endres fra 2017. Konsekvensen av endringene i 2008 er at AFP-ordningen gikk fra å være en tidligpensjon til en tilleggspensjon. For å kunne gå av før fylte 67 år, må arbeidstakeren ha tjent opp nok i pensjon gjennom livet til å finansiere sin minstepensjon. Har man ikke det, må man vente til 67 år. Dette er en klar forringelse av intensjonen med AFP som nettopp var at arbeidstakerne skulle kunne gå av med alderspensjon fra 62 år når helsa ikke holdt eller kreftene var brukt opp. Svært mange av våre medlemmer har ikke tjent nok til å kunne gå av med tidligpensjon. Hovedgrunnen til dette er at de har jobbet deltid. I tillegg til å måtte jobbe lengre blir de også da minstepensjonister. Handel og Kontor skal gå i front for å endre AFP-ordningen fra 2017 for å få fjernet urettferdighetene i dagens system.
Handel og Kontor skal arbeide for at:
• AFP-ordningen må i 2017 endres slik at alle skal ha rett til å gå av med fylte 62 år uten avkorting og med fortsatt opptjening av pensjon i folketrygden som om man sto i jobb fram til fylte 67 år
• De som mister jobben uforskyldt etter 10 års medlemskap i AFP-ordningen, skal få beholde den opptjening de har
• Det skal være mulig å kombinere delvis uføretrygd med delvis AFP
Levealdersjusteringen
Levealdersjustering, eller delingstall som det også kalles, er innført i folketrygden. I praksis betyr det at dersom ditt årskull i snitt lever ett år lengre, må du enten jobbe 8 måneder lengre for å opprettholde samme pensjon, eller du må fordele pensjonen på ytterligere ett år. Levealder varierer på bakgrunn av yrke, inntekt, utdanning. I praksis betyr det at de med de tyngste jobbene, lavest inntekt og lavest utdanning betaler med livsvarige kutt i pensjonen, fordi de med lette yrker, høy utdanning og høy inntekt lever lengre. Levealdersjustering innebærer også at de som må gå av tidlig, må fordele pensjonen sin over flere år. Dette er å straffe de som har tunge jobber, fysisk eller psykisk, og som derfor må gi seg tidlig i arbeidslivet. Dette er usosialt og urettferdig. Levealdersjustering er uforenlig med fagbevegelsens verdier og må derfor avvikles.
Handel og Kontor skal arbeide for at:
• Levealdersjustering av alderspensjoner avvikles
Pensjonen skal følge lønnsutviklingen
Etter endringene i folketrygden følger ikke den utbetalte pensjonen lengre lønnsutviklingen. Handel og Kontor mener at både opptjent og utbetalt pensjon skal følge lønnsutviklingen.
Handel og Kontor skal arbeide for at:
• Både opptjent og utbetalt pensjon skal følge lønnsutviklingen
Uføres alderspensjon
Stortinget har vedtatt at uføres opptjening til alderspensjon stopper ved 62 år. Det betyr at de som av helsemessige årsaker ikke kan jobbe, taper fem års pensjonsopptjening. Stortinget har også vedtatt å påføre uføre alderspensjonister et livsvarig kutt i pensjonen gjennom levealdersjusteringen. Uføre har ikke helse til å jobbe for å motvirke denne, det er derfor urimelig at de skal straffes økonomisk for dette
Handel og Kontor skal arbeide for at:
• Uføre skal ha opptjening av alderspensjon fram til fylte 67 år
• Uføres alderspensjon ikke skal levealdersjusteres
Uføretrygd
Endringer i uføretrygden innebærer blant annet at uføretrygden nå skal beskattes som pensjon. Bruttoytelse skal høynes, mot at skatten økes. Intensjonen er at man skal sitte igjen med det samme netto som før endringen. Private uførepensjonsordninger står i fare for å bli redusert eller i verste fall forsvinne. Disse ligger vanligvis mellom 60 og 70 % av tidligere inntekt. Med et pensjonsnivå på 66 % av tidligere inntekt ”innfridd” fra folketrygden er det fare for at en del arbeidsgivere vil se mulighet for å beholde beregningsnivået på 66 % i tjenestepensjonen også i framtiden, uten å ta hensyn til at skatten er økt, noe som vil gi null i uføretrygd til inntekter under 6 G.
Barnetillegget er behovsprøvd. Det er de som har lav uføretrygd og som har hatt lav inntekt før uføretrygden, ofte deltidsansatte, som mottar denne. Disse vil ha en prosentmessig høyere kompensasjonsgrad enn de med høyere inntekt. Handel og Kontor mener dette er både riktig og viktig og vil ikke støtte forslag om å sette tak på utbetalingene.
Handel og kontor skal arbeide for at:
• Uføretrygd skal beskattes som pensjon
• Endringer i uføretrygden ikke skal medføre negative konsekvenser for uføre-pensjonsdelen i tjenestepensjonene i privat sektor
• Det ikke skal innføres tak på uføretrygd og barnetillegg i forhold til tidligere inntekt. Dette vil ramme deltidsarbeidere spesielt
onsdag 8. februar 2012
Et løfte om omkamp
Det skal komme en ny vår der rettferdigheten seirer
Et løfte om omkamp er det jeg kan gi de medlemmene som har mottatt sin serviceberegning fra NAV med beskjeden om at de ikke får gå av med tidligpensjon fordi de ikke har tjent nok. Dette er kvinner som både har vært hjemme med barn og lagt bak seg et langt yrkesliv. 40 år er 40 år selv om det er snakk om deltid. Det at du må jobbe til du både er 64-65-66 år før du får gå av er ingen uvanlig beskjed å få. En kvinne som fyller 62 år i 2012 har ikke turt å ringe NAV for hun vet ikke hva hun skal gjøre om hun får samme beskjed. Hun er en av sliterne, de AFP skulle være til for.
Jeg gremmes. Som et ellers veldig stolt og fornøyd LO-medlem gremmes jeg fordi dette er en avtale LO har satt sitt ”godkjent”-stempel på. Jeg gremmes ved tanken på det massive propagandamaskineriet som ble iverksatt fra LO sentralt for å overbevise medlemmene til å godta ny AFP. Gremmes med tanke på den behandlingen deler av opposisjonen fikk på enkelte tariffkonferanser i 2008 fordi de forsvarte retten til å gå av ved fylte 62 år og derfor anbefalte medlemmene å stemme nei til ny AFP i uravstemningen.
Jeg skulle ønske at de som sa at ”sliterne” ble godt ivaretatt i den nye ordningen hadde fått rett. Tro meg. Jeg skulle mer enn gjerne sett at alle Handel og Kontors medlemmer hadde kommet godt ut og at vi i opposisjonen tok feil. Dessverre fikk vi rett og nå er jeg en tillitsvalgt som må forklare medlemmene hvorfor de ikke får gå av med AFP. Forklaringen blir ikke bedre når jeg føyer til at den utbetalte pensjonen ikke lengre følger lønnsutviklingen. Samt det faktum at en får livsvarig reduksjon i pensjonsutbetalinger når levealderen øker, om de ikke klarer å jobbe lengre for å motvirke lavere utbetalinger. Så hva sier jeg til de som har mistet retten til å gå av med tidligpensjon fra 62 år? Jeg beklager at det har blitt slik og lover at vi fortsatt skal kjempe for å få tilbake retten til å gå av med AFP uten å tape på det. Det er et løfte jeg har tenkt å holde.
Handel og Kontor har landsmøte i september 2012 og en enstemmig region Midt Norge, har sendt inn forslag om pensjon. Et totalrevidert kapittel til Handel og Kontors faglige og politiske mål som skal rette opp de alvorligste skadene på folketrygden, AFP, uføretrygden og tjenestepensjonen. Et av strakstiltakene vi foreslår er nettopp å sikre retten til å gå av ved fylte 62 år mens du beholder opptjeningen i folketrygden og innbetaling til tjenestepensjonen i AFP tiden. Regionen mener at Handel og Kontor må ha et godt grunnlag før AFP forhandlingene i 2017 og vil derfor at forbundet skal kartlegge og evaluere konsekvensene ny AFP har fått for Handel og Kontors medlemmer. Vi har også sendt inn forslag om å avvikle levealdersjusteringen, også kalt dødens klasseskille. Videre mener vi at Handel og Kontor må arbeide for at utbetalt pensjon må følge lønnsutviklingen. Det trengs en kraftig øking av minimumssatsene på de innskuddsbaserte tjenestepensjonsordningene og vi vil ha opptjening av tjenestepensjon fra første krone. Tjenestepensjonen må bli en del av tariffavtalen og inkludere uførepensjon. Vi må få på plass retten til å kombinere uføretrygd og AFP, samt sikre at de som uforskyldt mister jobben etter 10 års medlemskap skal beholde opptjeningen i AFP ordningen. Ansattes pensjonsrettigheter må sikres ved virksomhetsoverdragelse. Uføretrygd skal beskattes som pensjon, endringer i uføretrygden må ikke medføre negative konsekvenser for uførepensjonen i privat sektor, det skal ikke innføres tak på uføretrygd og barnetillegg i forhold til tidligere inntekt da dette vil ramme deltidsarbeidere spesielt.
Hvorfor gjør vi dette? Fordi Handel og Kontor og LO umulig kan leve med de systematiske urettferdighetene i det nye pensjonssystemet. Endringene i pensjonssystemet gjør at vi må se på bedre løsninger for våre medlemmer. Handel og Kontor er et av de første forbundene som har landsmøte før LO kongressen 2013, vårt mål er å få forslagene forankret på dette landsmøte for så å ta de videre til LO kongressen i 2013.
Nå som pensjonsreformen og ny AFP i privat sektor er iverksatt, uføretrygden og uføres alderspensjon er endret, kan det være lett å resignere og tenke at slaget er tapt. Men pensjonskampen kan aldri død. Den 1. august 2012 er forslagsfristen for lokal organisasjoner til forbund og LO distriktskontorer. Alle gode krefter må forenes. Klubber og fagforeninger må løfte saken på sine årsmøter og sende vedtakene videre. Pensjonsvedtaket fra Trondheimskonferansen og forslaget fra Handel og Kontor region Midt Norge kan brukes som et utgangspunkt. At så mye er vedtatt og iverksatt betyr nemlig ikke at slaget er tapt, det betyr bare at det tar litt lengre tid før vi når vårt mål. For å si det som Gatas Parlament: ”Vi skal aldri gi opp, ikke vike en tomme, men stå på barrikadene for tida som skal komme!”
Teksten er publisert i Klassekampen 7. februar 2012
Et løfte om omkamp er det jeg kan gi de medlemmene som har mottatt sin serviceberegning fra NAV med beskjeden om at de ikke får gå av med tidligpensjon fordi de ikke har tjent nok. Dette er kvinner som både har vært hjemme med barn og lagt bak seg et langt yrkesliv. 40 år er 40 år selv om det er snakk om deltid. Det at du må jobbe til du både er 64-65-66 år før du får gå av er ingen uvanlig beskjed å få. En kvinne som fyller 62 år i 2012 har ikke turt å ringe NAV for hun vet ikke hva hun skal gjøre om hun får samme beskjed. Hun er en av sliterne, de AFP skulle være til for.
Jeg gremmes. Som et ellers veldig stolt og fornøyd LO-medlem gremmes jeg fordi dette er en avtale LO har satt sitt ”godkjent”-stempel på. Jeg gremmes ved tanken på det massive propagandamaskineriet som ble iverksatt fra LO sentralt for å overbevise medlemmene til å godta ny AFP. Gremmes med tanke på den behandlingen deler av opposisjonen fikk på enkelte tariffkonferanser i 2008 fordi de forsvarte retten til å gå av ved fylte 62 år og derfor anbefalte medlemmene å stemme nei til ny AFP i uravstemningen.
Jeg skulle ønske at de som sa at ”sliterne” ble godt ivaretatt i den nye ordningen hadde fått rett. Tro meg. Jeg skulle mer enn gjerne sett at alle Handel og Kontors medlemmer hadde kommet godt ut og at vi i opposisjonen tok feil. Dessverre fikk vi rett og nå er jeg en tillitsvalgt som må forklare medlemmene hvorfor de ikke får gå av med AFP. Forklaringen blir ikke bedre når jeg føyer til at den utbetalte pensjonen ikke lengre følger lønnsutviklingen. Samt det faktum at en får livsvarig reduksjon i pensjonsutbetalinger når levealderen øker, om de ikke klarer å jobbe lengre for å motvirke lavere utbetalinger. Så hva sier jeg til de som har mistet retten til å gå av med tidligpensjon fra 62 år? Jeg beklager at det har blitt slik og lover at vi fortsatt skal kjempe for å få tilbake retten til å gå av med AFP uten å tape på det. Det er et løfte jeg har tenkt å holde.
Handel og Kontor har landsmøte i september 2012 og en enstemmig region Midt Norge, har sendt inn forslag om pensjon. Et totalrevidert kapittel til Handel og Kontors faglige og politiske mål som skal rette opp de alvorligste skadene på folketrygden, AFP, uføretrygden og tjenestepensjonen. Et av strakstiltakene vi foreslår er nettopp å sikre retten til å gå av ved fylte 62 år mens du beholder opptjeningen i folketrygden og innbetaling til tjenestepensjonen i AFP tiden. Regionen mener at Handel og Kontor må ha et godt grunnlag før AFP forhandlingene i 2017 og vil derfor at forbundet skal kartlegge og evaluere konsekvensene ny AFP har fått for Handel og Kontors medlemmer. Vi har også sendt inn forslag om å avvikle levealdersjusteringen, også kalt dødens klasseskille. Videre mener vi at Handel og Kontor må arbeide for at utbetalt pensjon må følge lønnsutviklingen. Det trengs en kraftig øking av minimumssatsene på de innskuddsbaserte tjenestepensjonsordningene og vi vil ha opptjening av tjenestepensjon fra første krone. Tjenestepensjonen må bli en del av tariffavtalen og inkludere uførepensjon. Vi må få på plass retten til å kombinere uføretrygd og AFP, samt sikre at de som uforskyldt mister jobben etter 10 års medlemskap skal beholde opptjeningen i AFP ordningen. Ansattes pensjonsrettigheter må sikres ved virksomhetsoverdragelse. Uføretrygd skal beskattes som pensjon, endringer i uføretrygden må ikke medføre negative konsekvenser for uførepensjonen i privat sektor, det skal ikke innføres tak på uføretrygd og barnetillegg i forhold til tidligere inntekt da dette vil ramme deltidsarbeidere spesielt.
Hvorfor gjør vi dette? Fordi Handel og Kontor og LO umulig kan leve med de systematiske urettferdighetene i det nye pensjonssystemet. Endringene i pensjonssystemet gjør at vi må se på bedre løsninger for våre medlemmer. Handel og Kontor er et av de første forbundene som har landsmøte før LO kongressen 2013, vårt mål er å få forslagene forankret på dette landsmøte for så å ta de videre til LO kongressen i 2013.
Nå som pensjonsreformen og ny AFP i privat sektor er iverksatt, uføretrygden og uføres alderspensjon er endret, kan det være lett å resignere og tenke at slaget er tapt. Men pensjonskampen kan aldri død. Den 1. august 2012 er forslagsfristen for lokal organisasjoner til forbund og LO distriktskontorer. Alle gode krefter må forenes. Klubber og fagforeninger må løfte saken på sine årsmøter og sende vedtakene videre. Pensjonsvedtaket fra Trondheimskonferansen og forslaget fra Handel og Kontor region Midt Norge kan brukes som et utgangspunkt. At så mye er vedtatt og iverksatt betyr nemlig ikke at slaget er tapt, det betyr bare at det tar litt lengre tid før vi når vårt mål. For å si det som Gatas Parlament: ”Vi skal aldri gi opp, ikke vike en tomme, men stå på barrikadene for tida som skal komme!”
Teksten er publisert i Klassekampen 7. februar 2012
onsdag 2. november 2011
Innfrir regjeringen LO kongressens vedtak?
Urimelige uføreforslag
Etter flere utsettelser la statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm fram uføremeldingen den 27. Mai 2011. Utgangspunktet for arbeidet var Uførepensjonsutvalgets forslag om blant annet å redusere barnetillegget, la uføre skatte som lønnstakere og innføre levealdersjustering av uføres alderspensjon. Dette skapte kraftige reaksjoner og var utgangspunktet for LO kongressens vedtak som gikk i mot nettopp disse forslagene. Veien fram til framleggelsen har vært lang og en kan trygt si at det har vært forventinger fra flere hold til denne meldingen og særlig knyttet til LO kongressens krav. Dessverre er ikke LO kongressens krav innfridd.
Departementets forslag innebærer at uføre skal skatte som lønnstakere, barnetillegget beholdes som i dag – inntil videre og en midlertidig og delvis skjerming for levealdersjustering av uføres alderspensjon. Levealdersjustering er pisken i den nye folketrygden og gir deg livsvarige kutt i alderspensjonen om levealderen øker og du ikke jobber lengre. Lever ditt årskull 1 år lengre må du jobbe 8 mnd lengre for å opprettholde samme nivå på din alderspensjon. Gjør du ikke det fordeles pensjonen din på flere år og du får livsvarige kutt. Under fremleggelsen av uføremeldinga argumenterte Stoltenberg for at også uføre skal få livsvarige kutt i alderspensjonen. Han sa at ”om uføre ikke får noe levealdersjustering av alderspensjonen vil den over tid bli vesentlig høyere enn yrkesaktives pensjon. Det er urimelig.” I stede for å reflektere over at regjeringen har redusert yrkesaktives alderspensjon er svaret at også uføre også skal få livsvarige kutt i alderspensjonen. Å gi full kompensasjon for levealdersjustering er derfor å gå i en av to ”grøfter”, og det med negativt fortegn, i følge Jens Stoltenberg.
Setter man levealdersutvikling inn i et klasseperspektiv er dette en rimelig spesiell uttalelse fra en arbeiderpartistatsminister. Et utdrag fra forordene til Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse fra 2005, kalt Gradientutfordringen oppsummerer dette godt: ”Forskning slår utvetydig fast at personer fra høyere sosiale lag – målt ved utdanning, yrke eller inntekt både lever lengre og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Sosiale ulikheter i helse danner mønster av enn gradient gjennom hele befolkningen. Det er ikke kun de absolutt fattigste som skiller seg ut med dårligere helse. De rikeste har litt bedre helse enn de nest rikeste som igjen har litt bedre helse enn de tredje rikeste osv. Sosial ulikheter i helse er derfor noe som angår alle”. Klare tale som Storting og Regjering burde merke seg.
Det foreslås at uføre skal skatte som lønnstakere men at bruttoytelsen skal økes slik at netto utbetaling blir den samme. Dette er i tråd med uførepensjonsutvalgets innstilling og stikk i strid med LO kongressens vedtak. Private uførepensjonsordninger står i fare for å bli redusert eller i verste fall forsvinne. Disse ligger vanligvis mellom 60 og 70 prosent av tidligere inntekt. Med et pensjonsnivå på 66% av tidligere inntekt ”innfridd” fra folketrygden er det fare for at en del arbeidsgivere vil se mulighet for å beholde beregningsnivået på 66 % i tjenestepensjonen også i framtiden, uten å ta hensyn til at skatten er økt, noe som vil gi 0 i uføretrygd til inntekter under 6 G.
Barnetillegget for uføre er i dag behovsprøvd og gis til de med forsørgeransvar for barn under 18 år. Uførepensjonsutvalget foreslo å endre barnetillegget for varig uføre fra et behovsprøvd tillegg på inntil 0,4G til et flatt tillegg på kr 7020 pr barn pr år. Et tap på ca kr 23 000 pr barn pr år. Dette går regjeringen i mot – foreløpig. Sett opp i mot LO kongressens vedtak er dette å regne som en foreløpig, men viktig seier. Arbeidsministeren gjorde det tydelig at tillegget må sees i sammenheng med Velferds- og integreringsutvalgets innstilling og at tak på samlede ytelser i forhold til tidligere inntekt skal vurderes når den skal behandles. Det har oppstått en frykt blant enkelte for at det finnes mennesker som kan få mer utbetalt i uføretrygd enn om de hadde fortsatt i arbeid. Det svekker incentivene for å arbeide sier de, som om folk velger å bli ufør. De som ”tjener” på å motta uføretrygd framfor å fortsette i jobben er uføre med 2 eller flere barn. Et kjapt søk på internett viser at det koster ca 1 million å ha et barn i 18 år. Med forbehold om at tallet kan variere, hersker det ingen tvil om at det koster å ha barn. Hva er det som er så urimelig med at de som har hatt lav inntekt før de ble så syk at de som ikke lengre har helse til å arbeide, får noen tusen mer i noen år enn om de hadde fortsatt i den samme (deltids)jobben?
Selv om LO lederen og flere forbundsledere setter sitt godkjentstempel på regjeringens forslag så er ikke LO kongressens krav innfridd. Alt handler om politiske valg. Å være en omvendt Robin Hood er også et valg, men ikke noe fagbevegelsen kan være bekjent av. Det er ikke den enkelte som alene skal bære utgiftene til sykdom og uførhet.
Teksten er publisert i Klassekampen 27. september 2011
Etter flere utsettelser la statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm fram uføremeldingen den 27. Mai 2011. Utgangspunktet for arbeidet var Uførepensjonsutvalgets forslag om blant annet å redusere barnetillegget, la uføre skatte som lønnstakere og innføre levealdersjustering av uføres alderspensjon. Dette skapte kraftige reaksjoner og var utgangspunktet for LO kongressens vedtak som gikk i mot nettopp disse forslagene. Veien fram til framleggelsen har vært lang og en kan trygt si at det har vært forventinger fra flere hold til denne meldingen og særlig knyttet til LO kongressens krav. Dessverre er ikke LO kongressens krav innfridd.
Departementets forslag innebærer at uføre skal skatte som lønnstakere, barnetillegget beholdes som i dag – inntil videre og en midlertidig og delvis skjerming for levealdersjustering av uføres alderspensjon. Levealdersjustering er pisken i den nye folketrygden og gir deg livsvarige kutt i alderspensjonen om levealderen øker og du ikke jobber lengre. Lever ditt årskull 1 år lengre må du jobbe 8 mnd lengre for å opprettholde samme nivå på din alderspensjon. Gjør du ikke det fordeles pensjonen din på flere år og du får livsvarige kutt. Under fremleggelsen av uføremeldinga argumenterte Stoltenberg for at også uføre skal få livsvarige kutt i alderspensjonen. Han sa at ”om uføre ikke får noe levealdersjustering av alderspensjonen vil den over tid bli vesentlig høyere enn yrkesaktives pensjon. Det er urimelig.” I stede for å reflektere over at regjeringen har redusert yrkesaktives alderspensjon er svaret at også uføre også skal få livsvarige kutt i alderspensjonen. Å gi full kompensasjon for levealdersjustering er derfor å gå i en av to ”grøfter”, og det med negativt fortegn, i følge Jens Stoltenberg.
Setter man levealdersutvikling inn i et klasseperspektiv er dette en rimelig spesiell uttalelse fra en arbeiderpartistatsminister. Et utdrag fra forordene til Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse fra 2005, kalt Gradientutfordringen oppsummerer dette godt: ”Forskning slår utvetydig fast at personer fra høyere sosiale lag – målt ved utdanning, yrke eller inntekt både lever lengre og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Sosiale ulikheter i helse danner mønster av enn gradient gjennom hele befolkningen. Det er ikke kun de absolutt fattigste som skiller seg ut med dårligere helse. De rikeste har litt bedre helse enn de nest rikeste som igjen har litt bedre helse enn de tredje rikeste osv. Sosial ulikheter i helse er derfor noe som angår alle”. Klare tale som Storting og Regjering burde merke seg.
Det foreslås at uføre skal skatte som lønnstakere men at bruttoytelsen skal økes slik at netto utbetaling blir den samme. Dette er i tråd med uførepensjonsutvalgets innstilling og stikk i strid med LO kongressens vedtak. Private uførepensjonsordninger står i fare for å bli redusert eller i verste fall forsvinne. Disse ligger vanligvis mellom 60 og 70 prosent av tidligere inntekt. Med et pensjonsnivå på 66% av tidligere inntekt ”innfridd” fra folketrygden er det fare for at en del arbeidsgivere vil se mulighet for å beholde beregningsnivået på 66 % i tjenestepensjonen også i framtiden, uten å ta hensyn til at skatten er økt, noe som vil gi 0 i uføretrygd til inntekter under 6 G.
Barnetillegget for uføre er i dag behovsprøvd og gis til de med forsørgeransvar for barn under 18 år. Uførepensjonsutvalget foreslo å endre barnetillegget for varig uføre fra et behovsprøvd tillegg på inntil 0,4G til et flatt tillegg på kr 7020 pr barn pr år. Et tap på ca kr 23 000 pr barn pr år. Dette går regjeringen i mot – foreløpig. Sett opp i mot LO kongressens vedtak er dette å regne som en foreløpig, men viktig seier. Arbeidsministeren gjorde det tydelig at tillegget må sees i sammenheng med Velferds- og integreringsutvalgets innstilling og at tak på samlede ytelser i forhold til tidligere inntekt skal vurderes når den skal behandles. Det har oppstått en frykt blant enkelte for at det finnes mennesker som kan få mer utbetalt i uføretrygd enn om de hadde fortsatt i arbeid. Det svekker incentivene for å arbeide sier de, som om folk velger å bli ufør. De som ”tjener” på å motta uføretrygd framfor å fortsette i jobben er uføre med 2 eller flere barn. Et kjapt søk på internett viser at det koster ca 1 million å ha et barn i 18 år. Med forbehold om at tallet kan variere, hersker det ingen tvil om at det koster å ha barn. Hva er det som er så urimelig med at de som har hatt lav inntekt før de ble så syk at de som ikke lengre har helse til å arbeide, får noen tusen mer i noen år enn om de hadde fortsatt i den samme (deltids)jobben?
Selv om LO lederen og flere forbundsledere setter sitt godkjentstempel på regjeringens forslag så er ikke LO kongressens krav innfridd. Alt handler om politiske valg. Å være en omvendt Robin Hood er også et valg, men ikke noe fagbevegelsen kan være bekjent av. Det er ikke den enkelte som alene skal bære utgiftene til sykdom og uførhet.
Teksten er publisert i Klassekampen 27. september 2011
fredag 19. november 2010
Artikler og annet nyttig om uførepensjon
Her har jeg prøvd å samle linker til forskjellige artikler om uførepensjon. Dersom det mangler noen, vennligst legg linken i kommentarfeltet.
Les om førepensjon på NAV sine sider:
Uførepensjonsutvalgets innstilling - NOU 2007:4
Norges handikap forbunds høringssvar
Internt notat fra Arbeidsdepartementet og kommentarer fra leder i LO Trondheim
LOs handlingsprogram 2009-2013
Handel og Kontors vedtak fra landsmøtet 2008
Nyheter fra 17.11.2010
HKnytt: Frykter flere fattige med ny uførepensjon
HKnytt: Protesterte mot uførekutt
Kommunal rapport Protesterer mot nytt navn på uførepensjon
Nyheter fra 18.11.2010
FriFagbevegelse: - Har ikke glemt uføresaken
FriFagbevegelse: Etterlyser offensiv fra LO ledelsen
Nyheter fra 19.11.2010
Klassekampen: Slik rammes de uføre
NRK: Uføretrygda får pensjonskutt
NRK nyheter, Stoltenberg: Tilpassinger, ikke kutt
Manifestanalyse mener Stoltenberg avsporer debatten
FFO Advarer mot uførekutt
Aftenposten: LO og SV taper slag om uførepensjon</span>
Dagens næringsliv: - Jeg savner Gerd-Liv Valla
HKnytt: HKs ungdomsråd Skjerp deg, Jens!
HKnytt: Harde tak om uførepensjon
Arbeiderpartiet: Reform av uføreordningen
SV: ">Avviser kutt i uføretrygden
ABCnyheter: Avviser kutt i uføretrygden
ANB: AP kutter ikke trygden
LO: Står på for en god uføretrygd
Eldre artikler
12.5.2009 HKnytt: Tre krav for uføre
15.5.2009 HKnytt: Vant fra med uførekrav
28.8.2009 Ulne svar på LO krav
22.09.2009 MS-forbundet
Les om førepensjon på NAV sine sider:
Uførepensjonsutvalgets innstilling - NOU 2007:4
Norges handikap forbunds høringssvar
Internt notat fra Arbeidsdepartementet og kommentarer fra leder i LO Trondheim
LOs handlingsprogram 2009-2013
Handel og Kontors vedtak fra landsmøtet 2008
Nyheter fra 17.11.2010
HKnytt: Frykter flere fattige med ny uførepensjon
HKnytt: Protesterte mot uførekutt
Kommunal rapport Protesterer mot nytt navn på uførepensjon
Nyheter fra 18.11.2010
FriFagbevegelse: - Har ikke glemt uføresaken
FriFagbevegelse: Etterlyser offensiv fra LO ledelsen
Nyheter fra 19.11.2010
Klassekampen: Slik rammes de uføre
NRK: Uføretrygda får pensjonskutt
NRK nyheter, Stoltenberg: Tilpassinger, ikke kutt
Manifestanalyse mener Stoltenberg avsporer debatten
FFO Advarer mot uførekutt
Aftenposten: LO og SV taper slag om uførepensjon</span>
Dagens næringsliv: - Jeg savner Gerd-Liv Valla
HKnytt: HKs ungdomsråd Skjerp deg, Jens!
HKnytt: Harde tak om uførepensjon
Arbeiderpartiet: Reform av uføreordningen
SV: ">Avviser kutt i uføretrygden
ABCnyheter: Avviser kutt i uføretrygden
ANB: AP kutter ikke trygden
LO: Står på for en god uføretrygd
Eldre artikler
12.5.2009 HKnytt: Tre krav for uføre
15.5.2009 HKnytt: Vant fra med uførekrav
28.8.2009 Ulne svar på LO krav
22.09.2009 MS-forbundet
torsdag 30. september 2010
Kassajobben - En skjebne verre enn døden?
”Enten du jobber i kassa på lokalbutikken eller (som) assistent i drømmefirmaet, er det verdifullt når du skal søke jobb etter studiene.” skriver karrieremagasinet.no i en artikkel om hvordan arbeid ved siden av studiene styrker oddsen på jobbmarkedet. I overført betydning: Butikken er ikke drømmefirmaet og kassajobben er ikke drømmeyrket. Det er de ikke alene om å tenke. Med jevne mellomrom dukker det opp uttalelser både her og der hvor kassajobben blir omtalt med negativt fortegn. Da tidligere stortingsrepresentant for Venstre, Terje Johansen ble arbeidsløs for noen år tilbake, uttalte han følgende: ”Jeg kunne nok ha fått meg jobb i kassa på Rimi, men da hadde nedturen vært vel stor”. Ingunn Yssen sa til VG at dersom prisen for å gå ut mot Valla var at hun måtte begynne å arbeide på Rimi, så fikk den være det. Et tredje eksempel er filmanmelderen i aftenbladet.no som syntes Renée Zellweger prestasjon i filmen Miss Potter var så lite imponerende at han i anmeldelsen skriver: ”Farvel, Renée Zellweger, du finner sikkert en kassajobb på Lidl.”
Å jobbe i ”Kassa på Rimi” er blitt er skjellsord brukt mot alle kassajobber også utenfor Rimi. Det er liksom siste utvei når du har prøvd alt annet. Du kan nok spørre hvilken som helst kassafunksjonær om hun har hatt kunder som har vært av typen ”stakkar deg som sitter her”. Jeg tipper samtlige sier ja. Selv er jeg ingen unntak. En tid tilbake da jeg var på jobb i kassa, sto plutselig moren til en tidligere klassevenninne foran meg. ”Hei” sa jeg. ”Å, er det er det her du har havnet ja. Ja,ja. Noen må vel gjøre den jobben også”, svarte hun.
For butikken og kunden er kassajobben viktig. Arbeidsdagen består av mer enn å skanne varer. I mindre butikker gjør ofte de ansatte alt fra varen bestilles til den går ut av butikken, i større butikker kan det være ansatte som har kasse som hovedarbeidsområde. Uansett er kassa er det siste servicepunktet i butikken og opplevelsen her kan være avgjørende for om kunden kommer tilbake. For butikken er dette viktig av den enkle grunn at det er kundene den lever av. Kontroll av legitimasjon ved salg av tobakk og alkohol må gjennomføres, det samme med salg av filmer. Kassafunksjonæren har ansvar for store verdier med påfølgende sikkerhetsrutiner å forholde seg til . Det er tross alt her butikken bokstavelig talt får penger i kassa. Oppgjør skal stemme, gavekort, tipping, rekvisisjoner, reklamasjoner med mer skal håndteres rett, og utallige PLU koder skal huskes. En skal heller ikke undervurdere verdien butikken har for mange mennesker. Folk som kanskje ikke har store sosiale nettverk synes det er ålreit med butikken, for der møte de andre kunder og ansatte som de kan slå av en prat med. De jeg har snakket med setter storpris på sine stamkunder som de i mange tilfeller har ”kjent” i flere år. De synes det er hyggelig at noen kunder velger akkurat deres kasse selv om køen kan være litt lengre enn i nabokassa.
Man kan lure på hva det er som gjør at enkelte tillater seg å diskreditere andres yrke på denne måten. I stede for å være nedlatende til det utmerkede arbeidet mange tusen mennesker gjør hver eneste dag, synes jeg heller folk skal ha respekt for de som har butikk som fag og yrke. Det er en ting å har preferanser for hva man foretrekker å jobbe med, men det betyr ikke at det er greit å rakke ned på andres jobb av den grunn.
Mona Bjørn
Teksten er tidligere publisert i Klass
Å jobbe i ”Kassa på Rimi” er blitt er skjellsord brukt mot alle kassajobber også utenfor Rimi. Det er liksom siste utvei når du har prøvd alt annet. Du kan nok spørre hvilken som helst kassafunksjonær om hun har hatt kunder som har vært av typen ”stakkar deg som sitter her”. Jeg tipper samtlige sier ja. Selv er jeg ingen unntak. En tid tilbake da jeg var på jobb i kassa, sto plutselig moren til en tidligere klassevenninne foran meg. ”Hei” sa jeg. ”Å, er det er det her du har havnet ja. Ja,ja. Noen må vel gjøre den jobben også”, svarte hun.
For butikken og kunden er kassajobben viktig. Arbeidsdagen består av mer enn å skanne varer. I mindre butikker gjør ofte de ansatte alt fra varen bestilles til den går ut av butikken, i større butikker kan det være ansatte som har kasse som hovedarbeidsområde. Uansett er kassa er det siste servicepunktet i butikken og opplevelsen her kan være avgjørende for om kunden kommer tilbake. For butikken er dette viktig av den enkle grunn at det er kundene den lever av. Kontroll av legitimasjon ved salg av tobakk og alkohol må gjennomføres, det samme med salg av filmer. Kassafunksjonæren har ansvar for store verdier med påfølgende sikkerhetsrutiner å forholde seg til . Det er tross alt her butikken bokstavelig talt får penger i kassa. Oppgjør skal stemme, gavekort, tipping, rekvisisjoner, reklamasjoner med mer skal håndteres rett, og utallige PLU koder skal huskes. En skal heller ikke undervurdere verdien butikken har for mange mennesker. Folk som kanskje ikke har store sosiale nettverk synes det er ålreit med butikken, for der møte de andre kunder og ansatte som de kan slå av en prat med. De jeg har snakket med setter storpris på sine stamkunder som de i mange tilfeller har ”kjent” i flere år. De synes det er hyggelig at noen kunder velger akkurat deres kasse selv om køen kan være litt lengre enn i nabokassa.
Man kan lure på hva det er som gjør at enkelte tillater seg å diskreditere andres yrke på denne måten. I stede for å være nedlatende til det utmerkede arbeidet mange tusen mennesker gjør hver eneste dag, synes jeg heller folk skal ha respekt for de som har butikk som fag og yrke. Det er en ting å har preferanser for hva man foretrekker å jobbe med, men det betyr ikke at det er greit å rakke ned på andres jobb av den grunn.
Mona Bjørn
Teksten er tidligere publisert i Klass
tirsdag 27. april 2010
Ryan be fair
Noen betaler en høy pris for din billige flybillett.
I oktober i fjor startet Ryanair å fly fra Moss Lufthavn Rygge. I mars i år etablerte de base der og utvidet antall ruter. Det betyr at 3 fly og 100 ansatte nå er stasjonert i Norge. Mye er sagt om dette irske lavpris flyselskapet som er ledet av den mildt sagt frittalende Michael O´Leary. Fra forbrukerorganisasjonene har de fått mye kritikk for sine skjulte avgifter, mens fagbevegelsen i Europa er samstemte i at Ryanair er et fagforeningsfiendtlig flyselskap.
Hvordan kan Ryanair ha så billige billetter? Ryanair etablerte base på Rygge ikke Torp. De er kjent for å stille tøffe krav til flyplassene, alt fra provisjon på servering og parkering til taxfree. Direktøren ved Torp, Alf Reidar Fjeld har sagt at de ikke lyktes å bli enige om en avtale som ville vært kommersielt forsvarlig. Han håpet for Rygges del at de klarte å få til en avtale med bedre betingelser enn de selv klarte og enn andre europeiske flyplasser ser ut til å ha fått. Avtalen mellom Ryanair og Rygge er ikke kjent, men direktøren ved Rygge har tidligere uttalt at den er god for dem. I følge Sandefjord blad får Ryanair ny hangar av Rygge. Samtidig forteller NRK Østfold at Rygge har bedt aksjonærene, blant annet Østfold fylkeskommune, om mer penger til utbedring av flyplassen.
O´Leary vil også Avinors flyplassavgifter til livs. Han sa at dersom Avinor kuttet avgiftene med 80 prosent så ville Ryanair etablere innenlandsruter i Norge og dermed ”redde” norsk luftfart. Avgiftene fra de store flyplassene brukes til å opprettholde de mindre. Dette er en del av Norsk distriktspolitikk og Avinor hadde ikke tenkt å gi Ryanair avgiftsrabatter.
I 2005 var Ryanair i Sandefjord for å intervjue potensielle nye ansatte. Handel og Kontor, LOs forbund for kabinansatte, var på plass for å advare mot Ryanair. Før jobbsøkerne fikk komme inn til intervju måtte de betale en deltakeravgift på kr 250. De som ble ansatt måtte betale opplæring samt arbeidstøy selv. De måtte dekke transport til og fra, de ofte avsidesliggende flyplassene hvor Ryanair har baser og betale for overnatting ved forsinkelser. De fikk ingen sykepenger og var uønsket i selskapet etter å ha pådratt seg skader i selskapets tjeneste. Det endte med at de ikke lengre hadde råd til å arbeide for Ryanair. Ryanair skryter av sine lønnsbetingelser. En heltidsansatt kan forvente å tjene mellom kr 8 000-10 000 netto per måned på en heltidsstilling første året. Til sammenlikning er startlønna i Norwegian omtrent kr 20 000 brutto pr mnd uten tillegg. Ryanair kaller det kostnadskontroll, andre kaller det sosial dumping.
Ryanair sier at folk kan organisere seg så mye de vil, men at de ikke forhandler med organisasjonene. Det skjer alltid direkte med den enkelte. Michael O´Leary har tidligere uttalt på svensk radio at: ”Fagbevegelsen kan dra til helvete”. Mer tydelig kan det vel ikke bli. Når flybilletten din koster 1 krone så er det noen som betaler for det. Så lenge Ryanair undergraver anstendige lønns- og arbeidsvillkår og nekter å forholde seg til fagforeninger bør man la Ryanair stå på bakken også etter at askeskyene har forduftet.
(teksten er publisert i Klassekampen 20.april 2010)
I oktober i fjor startet Ryanair å fly fra Moss Lufthavn Rygge. I mars i år etablerte de base der og utvidet antall ruter. Det betyr at 3 fly og 100 ansatte nå er stasjonert i Norge. Mye er sagt om dette irske lavpris flyselskapet som er ledet av den mildt sagt frittalende Michael O´Leary. Fra forbrukerorganisasjonene har de fått mye kritikk for sine skjulte avgifter, mens fagbevegelsen i Europa er samstemte i at Ryanair er et fagforeningsfiendtlig flyselskap.
Hvordan kan Ryanair ha så billige billetter? Ryanair etablerte base på Rygge ikke Torp. De er kjent for å stille tøffe krav til flyplassene, alt fra provisjon på servering og parkering til taxfree. Direktøren ved Torp, Alf Reidar Fjeld har sagt at de ikke lyktes å bli enige om en avtale som ville vært kommersielt forsvarlig. Han håpet for Rygges del at de klarte å få til en avtale med bedre betingelser enn de selv klarte og enn andre europeiske flyplasser ser ut til å ha fått. Avtalen mellom Ryanair og Rygge er ikke kjent, men direktøren ved Rygge har tidligere uttalt at den er god for dem. I følge Sandefjord blad får Ryanair ny hangar av Rygge. Samtidig forteller NRK Østfold at Rygge har bedt aksjonærene, blant annet Østfold fylkeskommune, om mer penger til utbedring av flyplassen.
O´Leary vil også Avinors flyplassavgifter til livs. Han sa at dersom Avinor kuttet avgiftene med 80 prosent så ville Ryanair etablere innenlandsruter i Norge og dermed ”redde” norsk luftfart. Avgiftene fra de store flyplassene brukes til å opprettholde de mindre. Dette er en del av Norsk distriktspolitikk og Avinor hadde ikke tenkt å gi Ryanair avgiftsrabatter.
I 2005 var Ryanair i Sandefjord for å intervjue potensielle nye ansatte. Handel og Kontor, LOs forbund for kabinansatte, var på plass for å advare mot Ryanair. Før jobbsøkerne fikk komme inn til intervju måtte de betale en deltakeravgift på kr 250. De som ble ansatt måtte betale opplæring samt arbeidstøy selv. De måtte dekke transport til og fra, de ofte avsidesliggende flyplassene hvor Ryanair har baser og betale for overnatting ved forsinkelser. De fikk ingen sykepenger og var uønsket i selskapet etter å ha pådratt seg skader i selskapets tjeneste. Det endte med at de ikke lengre hadde råd til å arbeide for Ryanair. Ryanair skryter av sine lønnsbetingelser. En heltidsansatt kan forvente å tjene mellom kr 8 000-10 000 netto per måned på en heltidsstilling første året. Til sammenlikning er startlønna i Norwegian omtrent kr 20 000 brutto pr mnd uten tillegg. Ryanair kaller det kostnadskontroll, andre kaller det sosial dumping.
Ryanair sier at folk kan organisere seg så mye de vil, men at de ikke forhandler med organisasjonene. Det skjer alltid direkte med den enkelte. Michael O´Leary har tidligere uttalt på svensk radio at: ”Fagbevegelsen kan dra til helvete”. Mer tydelig kan det vel ikke bli. Når flybilletten din koster 1 krone så er det noen som betaler for det. Så lenge Ryanair undergraver anstendige lønns- og arbeidsvillkår og nekter å forholde seg til fagforeninger bør man la Ryanair stå på bakken også etter at askeskyene har forduftet.
(teksten er publisert i Klassekampen 20.april 2010)
mandag 19. april 2010
Likestilling i det blå
Høyresidens likestillingspolitikk dreier seg om å frigjøre kvinnen ved å ta bort alt vern
Starten av mars; den tiden på året da høyresidens kvinner føler det sterkeste behovet for å ta avstand fra kvinnebevegelsen. Årets bidrag fra FrP er at vi er likestilt nok, at kvinnebevegelsen gjør kvinner til offer og at kvinner må regne med å tjene mindre når de velger andre yrker enn menn og jobber deltid. Ikke mye kamp for lavtlønte kvinner å spore med andre ord. Høyres Linda Helleland avlyser kvinnekampen i 2010 og mener å ha løsningen på problemet om likelønn og ufrivillig deltid: Konkurranseutsett omsorgstjenestene. Hennes påstand er at man da vil kunne få høyere lønn, flere kan velge bort deltid og flere kan starte egen bedrift. Det er ikke godt å si hvordan de har tenkt at dette vil gi flere hele stillinger og bedre lønn. Ser man f. eks på varehandelen som i aller høyeste grad er en bransje med hard konkurranse, så er det mange kvinner som fremdeles arbeider ufrivillig deltid. Et bedre verktøy ville være å styrke lov- og avtaleverket for å gi rett til heltid, garantilønnsordniger inn i overenskomstene samt økte rammer i tariffoppgjør for å oppnå likelønn.
Våler Skurlag sa i 1975 opp 13 kvinner, fordi de var kvinner. Argumentet var at de var forsørget, til tross for at en av dem var alene med barn. Selv deres mannlige kollegaer i fagforeningen var enig i oppsigelsene. Kvinnene godtok ikke dette og fikk støtte fra organisasjoner, lag og foreninger i hele landet i sin kamp om retten til arbeid. Til slutt ble det inngått en avtale mellom LO og NAF og kort tid etterpå fikk seks kvinner fikk trukket tilbake oppsigelsene. Det er forskjell på å påta seg en offerrolle slik høyresiden hevder man gjør, og å se at kvinner systematisk blir forskjellsbehandlet. Dagens rettigheter har ikke blitt servert på et sølvfat, de har blitt til fordi noen har vært villige til å kjempe for de, slik som kvinnene ved Våler Skurlag gjorde.
Høyresidens likestillingspolitikk dreier seg om å frigjøre kvinnen ved å ta bort alt vern. Frp vil fjerne likestillingsombudet, likestillingsloven og all form for kvotering. Dette fordi de mener det er diskriminerende. Her tar FrP feil. Innimellom må man behandle folk forskjellig for å gi dem like muligheter. Vi er ikke kommet dit at vi kan diskutere om man skal ha kjønnskvotering eller ikke med det utgangspunkt at kvinner og menn i praksis har like muligheter i dag. Hadde man hatt det ville kvotering vært unødvendig. Målet er at det skal være like vanlig å velge kvinner til styrer og andre ledende posisjoner som menn. Slik er det ikke i dag og det har ingenting å gjøre med at kvinner ikke er like kvalifiserte som menn eller at man ikke har tro på kvinners ferdigheter.
”Kvinner har bare en ting til felles og det er at de er kvinner” har Siv Jensen uttalt. Slik er det ikke. Flest kvinner arbeider ufrivillig deltid, kvinner tar størsteparten av husarbeidet og kvinner tjener mindre enn menn. Det er ikke hver enkelt kvinnes problem. Det er et kollektivt problem. Det er mulig at samhold og solidaritet er fremmedord for høyresidens kvinner, men feminister vet at problemer løses best ved at vi står sammen, ikke hver for oss. La oss i stedet gjøre 8. mars til en offentlig fridag. Slaget er enda ikke vunnet.
(publisert i Klassekampen 16.mars 2010)
Starten av mars; den tiden på året da høyresidens kvinner føler det sterkeste behovet for å ta avstand fra kvinnebevegelsen. Årets bidrag fra FrP er at vi er likestilt nok, at kvinnebevegelsen gjør kvinner til offer og at kvinner må regne med å tjene mindre når de velger andre yrker enn menn og jobber deltid. Ikke mye kamp for lavtlønte kvinner å spore med andre ord. Høyres Linda Helleland avlyser kvinnekampen i 2010 og mener å ha løsningen på problemet om likelønn og ufrivillig deltid: Konkurranseutsett omsorgstjenestene. Hennes påstand er at man da vil kunne få høyere lønn, flere kan velge bort deltid og flere kan starte egen bedrift. Det er ikke godt å si hvordan de har tenkt at dette vil gi flere hele stillinger og bedre lønn. Ser man f. eks på varehandelen som i aller høyeste grad er en bransje med hard konkurranse, så er det mange kvinner som fremdeles arbeider ufrivillig deltid. Et bedre verktøy ville være å styrke lov- og avtaleverket for å gi rett til heltid, garantilønnsordniger inn i overenskomstene samt økte rammer i tariffoppgjør for å oppnå likelønn.
Våler Skurlag sa i 1975 opp 13 kvinner, fordi de var kvinner. Argumentet var at de var forsørget, til tross for at en av dem var alene med barn. Selv deres mannlige kollegaer i fagforeningen var enig i oppsigelsene. Kvinnene godtok ikke dette og fikk støtte fra organisasjoner, lag og foreninger i hele landet i sin kamp om retten til arbeid. Til slutt ble det inngått en avtale mellom LO og NAF og kort tid etterpå fikk seks kvinner fikk trukket tilbake oppsigelsene. Det er forskjell på å påta seg en offerrolle slik høyresiden hevder man gjør, og å se at kvinner systematisk blir forskjellsbehandlet. Dagens rettigheter har ikke blitt servert på et sølvfat, de har blitt til fordi noen har vært villige til å kjempe for de, slik som kvinnene ved Våler Skurlag gjorde.
Høyresidens likestillingspolitikk dreier seg om å frigjøre kvinnen ved å ta bort alt vern. Frp vil fjerne likestillingsombudet, likestillingsloven og all form for kvotering. Dette fordi de mener det er diskriminerende. Her tar FrP feil. Innimellom må man behandle folk forskjellig for å gi dem like muligheter. Vi er ikke kommet dit at vi kan diskutere om man skal ha kjønnskvotering eller ikke med det utgangspunkt at kvinner og menn i praksis har like muligheter i dag. Hadde man hatt det ville kvotering vært unødvendig. Målet er at det skal være like vanlig å velge kvinner til styrer og andre ledende posisjoner som menn. Slik er det ikke i dag og det har ingenting å gjøre med at kvinner ikke er like kvalifiserte som menn eller at man ikke har tro på kvinners ferdigheter.
”Kvinner har bare en ting til felles og det er at de er kvinner” har Siv Jensen uttalt. Slik er det ikke. Flest kvinner arbeider ufrivillig deltid, kvinner tar størsteparten av husarbeidet og kvinner tjener mindre enn menn. Det er ikke hver enkelt kvinnes problem. Det er et kollektivt problem. Det er mulig at samhold og solidaritet er fremmedord for høyresidens kvinner, men feminister vet at problemer løses best ved at vi står sammen, ikke hver for oss. La oss i stedet gjøre 8. mars til en offentlig fridag. Slaget er enda ikke vunnet.
(publisert i Klassekampen 16.mars 2010)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)