De blå bedreviterne

I debatten om søndagsåpne butikker avslører regjeringen sitt syn på varehandelen

For oss som jobber i butikk er det ingen nyhet at det finnes dem som ikke ser på jobben vi gjør som en «ordentlig jobb». Vanligvis handler dette først og fremst om uvitenhet. Når de lærer bransjen å kjenne, endres også oppfatningen av jobben vi gjør. Det som derimot vekker både bekymring og irritasjon er ledende politikere som vil gjøre betydelige lovendringer som vil påvirke både jobb og fritid til mange mennesker uten å se på konsekvensene, og uten å snakke med oss som blir berørt.

Regjeringens forslag om å endre loven sånn at butikkene kan holde åpent døgnet rundt, året rundt med unntak av tolv dager møter heftig motstand fra alle kanter. Frivilligheten, miljøbevegelsen, kirken, fagbevegelsen, arbeidsgiversiden og bransjen selv har alle slått ring om søndagen som en annerledes dag. Tilbake står Høyre og Frp alene. Mens debatten går, tegner det seg stadig et tydeligere bilde av hvordan de borgerlige partiene ser på varehandelen og oss som jobber her. Det er ikke pent.

Dersom regjeringens forslag blir vedtatt vil det få betydelige konsekvenser. Ikke bare for ansatte i varehandelen, men også for alle de som jobber i bransjene knyttet til den. Det er en ting å være uenig i sak, men måten regjeringen behandler servicesektoren på er arrogant. Det vitner om manglende respekt for de mange hundre tusen som står på hver dag for at kundene skal får den beste servicen.

Hva betyr vi egentlig for de borgerlige politikerne? Det er åpenbart at de mener at vi ikke kan forvente å bli tatt på alvor når vi uttrykker bekymring for konsekvensene av søndagsåpne butikker og kjøpesentre. Vi som «jobber i kassa på Rimi» har jo valgt det selv, derfor har vi visst nok ingen rett til å stille krav. Når Høyre og Frp sier hopp, forventes det at vi spør: «Hvor høyt?» Gjør vi ikke det, kan vi bare finne oss en annen jobb. Om ikke Thorhild Widvey får søndagshandlet på vei hjem fra hytta på Beitostølen, mangler det tydeligvis ikke på dem som kan over jobben vår.

Høyre og Frp hevder at dagens regler er konkurransevridende. Derfor må de fjernes. Hadde de virkelig vært bekymret for konkurransevilkårene i varehandelen, så hadde de gått i dialog med partene i arbeidslivet for å diskutere problemstillingen. Det gjør de ikke. Det er tydelig at de mener vi ikke har noe å bidra med. Økt kunnskap er ikke regjeringens greie. De har nemlig en standard mal som heter liberalisering og den brukes på alt. Ifølge de mørkeblå er valgfritt å holde søndagsåpent. Har du ikke råd, får du holde stengt. Har du ikke markedsgrunnlag, har du ikke livets rett. Ferdig snakket.

Om vi ennå ikke har skjønt at vi skal holde kjeft og slutte å klage, så kan vi lese om oss selv i VG 19. februar. Der harselerer Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde med samtlige som er kritiske til regjeringens forslag om søndagsåpne butikker.

Er vi ikke enig i forslaget, så kan vi likegreit stenge hele Norge på søndagene, skriver hun. Da må vi vel bli fornøyd! Dette er selvsagt en fullstendig avsporing av debatten. Dessverre føyer dette seg inn i rekken av uttalelser som bekrefter Høyre og Frps arrogante opptreden ovenfor aktørene i varehandelen som ønsker å si ifra på et faglig grunnlag.

Varehandelen er Norges nest største næring i privat sektor og sysselsetter 370.000 arbeidstakere. Salgsfaget er en av flere fagutdanninger i varehandelen. Det er et fagbrev som blant annet betyr at man har formell kompetanse som dokumenterer at man vet hvordan man skal håndtere endringer og sikre lønnsom drift, at man har kunnskap om produkter, salgsmetoder, regelverk, bransjens rammebetingelser og etiske regler. En salgsmedarbeider kan samle inn, tolke og bruke informasjon i forbindelse med markedsføring av produkter og tjenester. Hun vet hvordan man planlegger og gjennomfører salg og mersalg av ulike produkter til ulike kundegrupper. Hun kan pengebehandling, dokumentbehandling, klage- og reklamasjonsbehandling og vurdering av salg og markedsføringsaktiviteter. Dessverre gir regjeringens lovendringer grunn til bekymring for rekrutteringen til bransjen. Jeg forventer at regjeringen tar jobben vår på alvor.

 Til alle som jobber i varehandelen, til reinholdere, vektere, sjåførene og lagerarbeiderne. Til frisørene og alle andre næringer tilknyttet varehandelen. Til venner og familier som berøres av at regjeringen vil ta fra mange hundre tusen arbeidstakere søndag som fridag. De borgerlige partiene bryr seg ikke. De er ikke interessert i å høre på hva vi har å si. La oss derfor svare med det eneste språket de forstår. Et dårlig valgresultat. Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Høyre og Frp er ikke bedre lokalt enn de er sentralt. Bruk derfor stemmeretten din for å fortelle dem hva nettopp du mener om politiske partier som ikke tar deg på alvor.

 Teksten har vært på trykk i Klassekampen 24. februar 2015 

Widveydagen

Søndagsåpnebutikker gir ikke mer frihet til ansatte, bare flere bekymringer

Fredag 9. januar la regjeringen fram forslag til endringer i Helligdagsfredloven som gjør at alle butikker og kjøpesentre kan ha åpent døgnet rundt, hele året. Det eneste unntaket er tolv hellig- og høytidsdager hvor dagens regler fortsatt skal gjelde.En kunnskapsløs beslutning der regjeringen verken har spurt eller lyttet til noen andre enn seg selv. Handelsnæringen, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og forbrukerne sier nei til ytterligere liberalisering av åpningstidene. Selv ikke en utredning for å belyse hvilke konsekvenser dette har for samfunnet som helhet, vil Høyre og Frp være med på. I et brev til kulturministeren har elleve organisasjoner – blant annet fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, kirken, frivilligheten, familie- og miljøorganisasjoner – etterspurt nettopp en slik konsekvensutredning. Regjeringen ønsket ikke denne kunnskapen. 

Høyre og Frp hevder de vil gi bedriftene og forbrukerne valgfrihet til selv å bestemme om de vil holde åpent og om de vil handle. At en betydelig større del av befolkningen må jobbe mer kveld og helg, betyr ingenting for regjeringen. Handelsnæringens ønske om å holde søndagsstengt av lønnsomhetshensyn møter heller ingen forståelse hos de mørkeblå. Høyre og Frp vil gjennomføre en markedsliberalistiske samfunnsendring. Det betyr at markedet alene skal regulere tilbud og etterspørsel, og da må alle begrensninger bort. Konsekvensene for alle som rammes av Høyre og Frps politikk er etter deres syn et privat anliggende. Det betyr at dine valg er årsaken til det som skjer videre, selv når du rammes av andres beslutninger. 

På denne måten fraskriver regjeringen seg alt ansvar. De hevder bedriftene selv velger sin åpningstid, til tross for at både arbeidsgiverorganisasjoner og handelsnæringen generelt har gitt klart og tydelig uttrykk for at dette ikke er et reelt valg. Markedsmekanismen vil til slutt tvinge alle til å holde åpent. Det samme synet har de på ansatte som blir berørt. Stortingsrepresentant for Høyre Kristin Vinje beskrev dette på en veldig god måte i Klassekampen 6. januar. Der fortalte Vinje hvor stolt hun var over å tilhøre et parti som «har tro på at folk kan styre sine egne valg, slik at ansatte som ikke ville jobbe på en søndagsåpen butikk kunne velge en annen jobb – eller akseptere å jobbe en søndag en gang iblant mot å ha fri en dag i uka». I bytte mot dagens frihet til å ha tid sammen med venner og familie på søndager, får vi altså friheten til å velge en ny jobb om vi ikke aksepterer mer søndagsarbeid. Muligens kan folk i Vinjes omgangskrets velge og vrake i jobber. Det kan i så fall forklare uttalelsen.

Selv om det kan være vanskelig for Høyre og Frp å forstå, jobber vi i butikk fordi vi liker jobben vår. Om vi ikke lenger kan jobbe i butikk fordi den blir søndagsåpent, er det ikke slik i den virkelige verden at alle kan velge og vrake i jobber.
Jeg spurte en kollega av meg om hvordan hun så på å skulle begynne å jobbe søndager. Hun svarte at da måtte hun finne seg en annen jobb. Ikke fordi at hun vil, men fordi hun må. Hun elsker butikkfaget.Lange åpningstider både på hverdager og lørdager gjør at det er mange ubekvemme vakter som må bemannes allerede i dag. Min kollega jobber kveldsvakter i uken og senvakt annenhver lørdag. Dersom hun i tillegg skulle begynne å jobbe søndager, ville det bli en stor belastning med tanke på både barn og samboer. Hun opplevde ikke dette som en frihet, tvert imot var det en bekymring. Historien er ikke unik, den finnes i mange varianter og i andre yrkesgrupper enn varehandelen. Arbeidstiden påvirker fritiden. Som en konsekvens av regjeringens politikk vil det bli flere søndagsåpne kjøpesentre og butikker. Dette påvirker ikke bare ansatte i varehandelen, det påvirker også renholderne, vekterne, lager- og transportarbeiderne, leverandørene og produsentene. Det er mange mennesker som nå blir pålagt (mer) søndagsarbeid og mange familier som blir berørt.

I Dagens Næringsliv viser kulturminister Thorhild Widvey til at mange allerede jobber søndager i dag, og at vi ikke kan forvente å ha hviledag på søndag. Det er ikke et argument for å åpne opp for at samtlige ansatte i varehandelen skal ha søndagsarbeid, snarere tvert imot. Nettopp fordi et samfunn har oppgaver som må løses uavhengig av tidspunkt, har arbeidsmiljøloven bestemmelser som sikrer et minimum av fritid på røde dager, men også disse har Høyre og Frp foreslått å svekke. Debatten om søndagsåpne butikker handler om hvilket samfunn vil skal ha. Høyre og Frp har nå sagt det klart: Søndag skal ikke lenger være en felles fridag. I stedet har vi fått den nye arbeidsdagen – Widveydagen. 

Teksten har vært på trykk i Klassekampen

13. januar 2015