Samling i bånn

Høyre og Frp kaller det likebehandling når de kutter i uføres alderspensjon

Å kutte i uføres alderspensjon er så viktig for Høyre og Fremskrittspartiet at de tok det med som et eget punkt i regjeringsplattformen. Uføre får kun opptjening til 62 år i folketrygden, de mister retten til AFP i privat sektor og har i de færreste tilfeller en god uføredel i tjenestepensjonen. Mange har også høye utgifter til medisin. Nå vil Høyre og Frp toppe det hele med å kutte i uføres alderspensjon med omlag en halv milliard i 2018. Stortinget vedtok i 2009 at alderspensjonen skulle levealdersjusteres. Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke så ville levealdersjusteringen sikre at pensjonssystemet ”forblir bærekraftig” som det så fint heter. Bærekraftig i denne sammenhengen er å holde statens pensjonsutgifter nede enten ved at vi jobber lengre eller at vi får mindre i pensjon. 1943-kullet ble det siste uten levealdersjustering. De som spår framtiden anslår at levealderen øker med en måned per årskull framover som betyr at jo yngre du er dess lengre må du belage deg på å jobbe. For å illustrere dette betyr det for eksempel at jeg som er født i 1981 må jobbe til jeg er nesten 71 år for å få like høy pensjon som jeg ville ha fått fra 67 år om pensjonen ikke hadde blitt levealdersjustert. Om helsen holder så har jeg da vært i jobb i nesten 52 år.

”Når vi lever lengre, er det rimelig at vi også må jobbe lengre” ble det sagt fra politisk hold når ordningen ble innført. Logisk konklusjon om vi alle hadde samme muligheter til det, men slik er det ikke. I virkeligheten er vi alle forskjellige mennesker med forskjellige yrker, forskjellig inntekt som lever forskjellige liv. Fire av ti blir uføre før 67 år og kvinner har høyere risiko enn menn. Noen er født med funksjonshemminger, andre er disponible for ulike sykdommer gjennom arv. Fysiske eller psykiske plager kan komme i løpet av livet. Det er også en klar sammenheng mellom klasse og helse. Forskning slår utvetydig fast at personer fra høyere sosiale lag, målt ved utdanning, yrke eller inntekt både lever lengre og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Sosial ulikhet i helse er derfor noe som angår alle. Til tross for dette kunne vi nylig lese i en pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet at Regjeringen 11. april la fram forslag til ”tilpasninger i folketrygdloven”. En av disse tilpasningene er at ”uføre født etter 1947 ikke skal gis skjermingstillegg i alderspensjonen”.  Uføres alderspensjon levealdersjusteres fullt ut.

LO kongressen gikk i 2009 i mot at uføres alderspensjon skulle levealdersjusteres. Den tok inn over seg at det ikke er et valg å bli ufør. Når Stortinget i 2010 vedtok en delvis skjerming mot levealdersjustering av uføres alderspensjon, var dette en viktig seier selv om den i første omgang kun skulle gjelde fram til 2018. Nå skal Høyre og Frp ta fra de som har minst. NHO er fornøyd. De kaller regjeringens forslag for et viktig tiltak for å sikre arbeidslinjen. ”..og dermed at det alltid skal lønne seg å ha stått i jobb lengst mulig”. Som om det er et valg å bli ufør.

I Stortinget i november sa arbeidsminister Robert Eriksson at å kompensere uføretrygdede helt eller delvis for levealdersjusteringen vil kunne være urimelig sammenlignet med andre som av ulike årsaker ikke makter å stå lenge i arbeid. ”Etter min oppfatning er det rimelig at de samme reglene for levealdersjustering gjelder for alle”, sa han. Videre underbygde ha sin påstand med at nærmere førti prosent av de nye alderspensjonistene kommer i dag fra uførepensjon og om uføre ble unntatt eller skjermet fra levealdersjusteringen vil en som ikke er ufør kunne tape pensjon i forhold til en som er ufør.

Høyre og Fremskrittspartiet sier de ønsker å likebehandle, men det er forskjell på likebehandling og likebehandling. De kunne ha løftet både uføre og de som kommer fra yrkeslivet som taper på det nye pensjonssystemet  opp på et høyere pensjonsnivå. Slik er det ikke. I stede vil de mørkeblå  lage ordningene minst like dårlige gjennom å kutte i uføres alderspensjon. Metoden er den klassiske splitt og hersk der de setter de som kommer dårligst ut i det nye pensjonssystemet opp mot uføre som har fått en viss kompensasjon for levealdersjusteringen, med det mål om at alle skal få like lite. Høyre og Frps likebehandling er starten på en nedadgående spiral der vi alle samles i bunn. Det er usosialt og usolidarisk. 

Teksten var på trykk i Klassekampen 6. mai 2014