Uforutsette omstendigheter kan føre til at du mister AFP. Det får konsekvenser resten av livet.
I tariffoppgjøret 2008 ble Avtalefestet pensjon (AFP) i
privat sektor endret fra en tidligpensjonsordning til en
tilleggspensjonsordning. Denne endringen var gjenstand for heftig debatt den
gangen og bør fortsatt være det. Den opprinnelige AFP-ordningen var en
tidligpensjon ment først og fremst for de som ikke klarte å holde til
alderspensjon. For mange ble den et alternativ til uføretrygd. Den nye AFP-ordningen
i privat sektor ble tilpasset ny folketrygd der den blir et livsvarig tillegg
som gir høyere årlig utbetaling jo lengre du venter med å ta den ut. Retten til å ta ut pensjon fra 62 år er borte.
På samme måte som tidligpensjonsordningen i folketrygden, må du nå ha tjent nok
til å betale deg selv din egen minstepensjon før du får lov å ta ut pensjon før
67 år. Det betyr at de med god inntekt, god helse og en jobb de kan stå lenge i
kan glede seg over en klekkelig tilleggspensjon, mens sliterne må betale sin
egen tidligpensjon med lavere årlige utbetalinger – om de i det hele tatt får
AFP. På grunn av pensjonsreformens kutt i våre framtidige pensjoner er vi helt
avhengig av AFP-tillegget, til tross dens mange svakheter. Derfor er det helt
uholdbart at strenge regler og omstendigheter som den enkelte arbeidstaker selv
ikke kan påvirke, avgjør om folk får AFP-tillegget eller ikke.
Mange tror det er nok å jobbe i en bedrift med tariffavtale
for å få AFP. Slik er det ikke. I tillegg må en rekke vilkår være oppfylt –
både fra arbeidsgiver og arbeidstaker. Noen må være oppfylt før du fyller 62
år, andre før du skal ta ut AFP. En del av disse kan du følge med selv, andre
har du ingen mulighet til å påvirke. Visste du for eksempel at du mister AFP-tillegget
for alltid om du mottar en krone i uføretrygd etter du fyller 62 år? Eller at
en sluttpakke ved oppsigelse kan koste deg AFP-tillegget? Min erfaring som
tillitsvalgt er at folk ikke kjenner til vilkårene.
Det behov for informasjon
ut til folk, men i en del tilfeller hjelper det lite. Du kan kjenne reglene så
godt du bare vil, men om du er for ung til å få AFP om jobben din forsvinner og
du ikke får en ny i en AFP-bedrift, mister du ansiennitet i ordningen. Ansiennitet kan
kun tjenes opp før fylte 62 år. Har du ikke nok får du ikke AFP. Det kan være vanskelig å se for seg hva AFP-tillegget betyr
i praksis og hva det vil si å betale for sin egen tidligpensjon. Derfor skal jeg
gi et bilde på dette med meg selv som eksempel. Jeg var
19 år dag jeg startet å
jobbe, i dag er jeg 33. På NAVs pensjonskalkulator la jeg inn en forventet
inntekt på kr 350 000, krysset av for at jeg har AFP og la inn 100 prosent
uttak fra 62 år. Da har jeg vært i jobb i 43 år. Kalkulatoren beregnet at jeg
får kr 150 000 fra folketrygden, så 46 000 i AFP tillegg fram til 67 år som
blir redusert til 27 000 etter det. Hva om jeg legger inn at jeg jobber 5 år
lengre? Da har jeg vært i jobb i 48 år. Beregningen viste da at folketrygden
hadde økt til 192 000, mens AFP-tillegget har økt til 38 000. En øking på til
sammen 53 000 kroner. Selv om jeg teoretisk sett kan ta ut pensjon fra jeg er
62, må jeg også ta stilling til om jeg har råd til et tap på 53 000 kr hvert år
resten av livet. Det er selvsagt om
jeg har et valg. Hvem vet hva fremtiden bringer?
I en tid der arbeidsløsheten øker vil flere ikke bare stå i
fare for å miste jobben, men også AFP-tillegget. Om det hadde vært meg som
hadde mistet jobben eller blitt alvorlig syk og dermed mistet AFP-tillegget, så
ville jeg ikke ha tjent nok til å ta ut hel pensjon fra 62 år. Jeg måtte jobbe
til 64 år og skulle jeg tatt ut hel pensjon da måtte jeg klart meg med kr 165
000 i årlig pensjon. Til sammenligning er dagens minstepensjon 2 G som
tilsvarer kr 177 460. De som havner i en slik situasjon blir dobbelt straffet både
fordi de ikke har tjent nok til å gå av fra 62 år, men også for at de får svært
lav pensjon. Det var vilkår i den opprinnelige AFP ordningen også, men om man ikke
innfridde disse fikk dette kun konsekvenser for årene fram til 67 år. Etterpå
var det som ingenting hadde skjedd. Mister man AFP i den nye ordningen får
dette livsvarige konsekvenser. Det er spesielt alvorlig fordi de som trenger
AFP mest ofte er de som får lavest pensjon fra folketrygden. I 2013 vedtok LO-kongressen
at LO vil utrede muligheten for bedre
ytelser for de som uforskyldt faller utenfor ordningen, spesielt med
sykdom/uførhet, arbeidsledighet og virksomhetsoverdragelser sent i karrieren”
og at ”LO må arbeide for at AFP på en enda bedre måte kan gi flere muligheten
til å gå av med folketrygd fra 62 år. LO
vil derfor kreve et overgangstillegg i AFP-ordningen for å sikre dette”. I 2017 evalueres pensjonsreformen. Det er det
avgjørende at hele LO følger opp kongressens vedtak. For endringer må til. Vi må ikke glemme det store flertall av medlemmene
som må gi seg i arbeidslivet før de fyller 67.
Teksten har vært på trykk i Klassekampen 19. mai 2015
