Stykker opp attføringen

Arbeidsministeren vil endre attføringsfeltet før han har lest egen stortingsmelding

Prosessen med endringer i attføringsbransjen har pågått over flere år. Bransjen var fornøyd med at attførings­arbeidet ble satt på dagsorden da den rødgrønne regjeringen la fram stortingsmeldingen «Flere i arbeid», men etter valget i fjor høst trakk Høyre og Frp meldingen tilbake. Statssekretær Kristian Dahlberg Hauge begrunnet dette i Dagsavisen 20. november med at de ikke trengte stortingsmeldingen for å starte arbeidet, for «Regjeringen vil fremme tiltak fortløpende». På det tidspunktet var det uklart hva dette i praksis skulle bety, men nå er de første tiltakene lansert.

Under tittelen «Et enklere tiltakssystem tilpasset brukeren» sendte arbeidsminister Robert Eriksson ut et høringsnotat i midten av mai. Her foreslås det å slå sammen tiltakene Avklaring i ordinær virksomhet og Avklaring i skjermet virksomhet til ett Avklaringstiltak, og å slå sammen Oppfølging og Arbeid med bistand (AB) til ett Oppfølgingstiltak. Dette uten å ta hensyn til at det er forskjell på ordinære arbeidssøkere og dem som står langt unna arbeidslivet.

Tiltakene er planlagt konkurranseutsatt allerede fra nyttår. Statsråden har det så travelt at han ikke engang har tid til å vente på sin egen stortingsmelding på feltet, som skal komme til høsten. Konkurranseutsetting er visst svaret på alt, uansett hva spørsmålet måtte være.

Erikssons forslag vil verken gjøre arbeidsmarkedstiltakene enklere eller bedre tilpasset brukeren. I en konkurranse er det vinnere og tapere, og regjeringen setter ikke bare utsatte grupper på anbud, de setter dem i samme innkjøpssystem som ordinære arbeidsledige. Da vil sårbare grupper tape til fordel for dem som lettest kan få seg jobb.

Tiltaksarrangørene blir målt på oppholdstid i tiltak og på hvor mange som blir formidlet til jobb. Åpnes det for kommersielle aktører som først og fremst driver for å tjene penger, er det all grunn til å frykte at menneskene som er nærmest arbeidslivet blir mer «lønnsomme» enn dem som trenger mer hjelp. Sistnevnte har ofte sammensatte utfordringer som psykiske lidelser, rusavhengighet eller kriminalitet. De trenger å få orden på flere ting i livet for å komme i posisjon til å stå i eller beholde en jobb, og trenger derfor samtidige tiltak.

En undersøkelse gjort av Arbeidsforskningsinstituttet i 2013 blant attføringsbedrifter som driver tiltaket AB viste at det er fire forhold som er spesielt viktige for høye formidlingstall: samarbeid med Nav, samarbeid med næringslivet, ventetid før og under tiltaksperioden samt ledelse og organisering. Svaret er derfor mer samarbeid, ikke konkurranseutsetting.

Eriksson mener man ikke får nok ut av milliardene som brukes på arbeidsmarkedstiltak i dag. Konkurranseutsetting vil ifølge statsråden få flere aktører på banen for å tilby «innovative» løsninger. Men det er ingen motsetning mellom å få flere aktører på banen og å la være å konkurranseutsette. Virksomhetene kan i dag kvalifisere seg til å bli en forhåndsgodkjent tiltaksarrangør. Når det gjelder innovasjon, så er det mye kompetanse blant ansatte i attføringsbedriftene som i høy grad kan bidra til å utvikle nye løsninger, dersom Eriksson er villig til å lytte.

Det er flere ting man kan gjøre for å bruke pengene bedre, men å åpne for at kommersielle aktører kan ta ut skattebetalernes penger i profitt, er ikke en av dem. Heller ikke at tiltaksarrangørene skal bruke mer tid, penger og ressurser på det byråkratiet som omfattende anbudsprosesser skaper. Tid og penger som skulle gått til brukeren.

I attføringsarbeidet er de ansatte den viktigste ressursen for å yte gode tjenester til deltakerne. Gode, trygge lønns- og arbeidsvilkår er grunnlaget for at folk har det bra på jobb, noe som igjen legger grunnlaget for gode tjenester. Pris er en betydelig del av kriteriene for å vinne et anbud, derfor vil konkurranse­utsettingen legge press på lønns- og arbeidsvilkår for de som jobber i attføringsbedriftene.

Men Høyre og Frp har aldri vært opptatt av arbeidstakerne. Det viste de med all tydelighet 11. juni, da de foreslo å fjerne arbeidstakers rett til fast ansettelse i Arbeidsmiljøloven og erstatte den med valgfrihet for arbeidsgiver til å ansette fast eller midlertidig. Anbud gir uforutsigbarhet for virksomhetene når det gjelder bemanning. Når stillingsvernet forsvinner, får vi et utrygt og uforutsigbart arbeidsliv både for de som skal hjelpe og de som trenger hjelp. Det er alvorlig.

Det er beklagelig at regjeringen planlegger å gjennomføre endringene uten stortingsbehandling, med en høring gående midt i sommermånedene og før stortingsmeldingen kommer. Særlig når partene i arbeidslivet, attføringsbransjen og et stort flertall av kommunene tydelig har uttrykt sin skepsis.

Attføringsfeltet må sees på som en helhet, ikke stykkevis og delt. Ansatte og deltakere fortjener bedre enn den hastebehandlingen arbeidsministeren nå legger opp til.

Teksten sto på trykk i Klassekampen 24. juni 2014