Noen betaler en høy pris for din billige flybillett.
I oktober i fjor startet Ryanair å fly fra Moss Lufthavn Rygge. I mars i år etablerte de base der og utvidet antall ruter. Det betyr at 3 fly og 100 ansatte nå er stasjonert i Norge. Mye er sagt om dette irske lavpris flyselskapet som er ledet av den mildt sagt frittalende Michael O´Leary. Fra forbrukerorganisasjonene har de fått mye kritikk for sine skjulte avgifter, mens fagbevegelsen i Europa er samstemte i at Ryanair er et fagforeningsfiendtlig flyselskap.
Hvordan kan Ryanair ha så billige billetter? Ryanair etablerte base på Rygge ikke Torp. De er kjent for å stille tøffe krav til flyplassene, alt fra provisjon på servering og parkering til taxfree. Direktøren ved Torp, Alf Reidar Fjeld har sagt at de ikke lyktes å bli enige om en avtale som ville vært kommersielt forsvarlig. Han håpet for Rygges del at de klarte å få til en avtale med bedre betingelser enn de selv klarte og enn andre europeiske flyplasser ser ut til å ha fått. Avtalen mellom Ryanair og Rygge er ikke kjent, men direktøren ved Rygge har tidligere uttalt at den er god for dem. I følge Sandefjord blad får Ryanair ny hangar av Rygge. Samtidig forteller NRK Østfold at Rygge har bedt aksjonærene, blant annet Østfold fylkeskommune, om mer penger til utbedring av flyplassen.
O´Leary vil også Avinors flyplassavgifter til livs. Han sa at dersom Avinor kuttet avgiftene med 80 prosent så ville Ryanair etablere innenlandsruter i Norge og dermed ”redde” norsk luftfart. Avgiftene fra de store flyplassene brukes til å opprettholde de mindre. Dette er en del av Norsk distriktspolitikk og Avinor hadde ikke tenkt å gi Ryanair avgiftsrabatter.
I 2005 var Ryanair i Sandefjord for å intervjue potensielle nye ansatte. Handel og Kontor, LOs forbund for kabinansatte, var på plass for å advare mot Ryanair. Før jobbsøkerne fikk komme inn til intervju måtte de betale en deltakeravgift på kr 250. De som ble ansatt måtte betale opplæring samt arbeidstøy selv. De måtte dekke transport til og fra, de ofte avsidesliggende flyplassene hvor Ryanair har baser og betale for overnatting ved forsinkelser. De fikk ingen sykepenger og var uønsket i selskapet etter å ha pådratt seg skader i selskapets tjeneste. Det endte med at de ikke lengre hadde råd til å arbeide for Ryanair. Ryanair skryter av sine lønnsbetingelser. En heltidsansatt kan forvente å tjene mellom kr 8 000-10 000 netto per måned på en heltidsstilling første året. Til sammenlikning er startlønna i Norwegian omtrent kr 20 000 brutto pr mnd uten tillegg. Ryanair kaller det kostnadskontroll, andre kaller det sosial dumping.
Ryanair sier at folk kan organisere seg så mye de vil, men at de ikke forhandler med organisasjonene. Det skjer alltid direkte med den enkelte. Michael O´Leary har tidligere uttalt på svensk radio at: ”Fagbevegelsen kan dra til helvete”. Mer tydelig kan det vel ikke bli. Når flybilletten din koster 1 krone så er det noen som betaler for det. Så lenge Ryanair undergraver anstendige lønns- og arbeidsvillkår og nekter å forholde seg til fagforeninger bør man la Ryanair stå på bakken også etter at askeskyene har forduftet.
(teksten er publisert i Klassekampen 20.april 2010)
tirsdag 27. april 2010
mandag 19. april 2010
Likestilling i det blå
Høyresidens likestillingspolitikk dreier seg om å frigjøre kvinnen ved å ta bort alt vern
Starten av mars; den tiden på året da høyresidens kvinner føler det sterkeste behovet for å ta avstand fra kvinnebevegelsen. Årets bidrag fra FrP er at vi er likestilt nok, at kvinnebevegelsen gjør kvinner til offer og at kvinner må regne med å tjene mindre når de velger andre yrker enn menn og jobber deltid. Ikke mye kamp for lavtlønte kvinner å spore med andre ord. Høyres Linda Helleland avlyser kvinnekampen i 2010 og mener å ha løsningen på problemet om likelønn og ufrivillig deltid: Konkurranseutsett omsorgstjenestene. Hennes påstand er at man da vil kunne få høyere lønn, flere kan velge bort deltid og flere kan starte egen bedrift. Det er ikke godt å si hvordan de har tenkt at dette vil gi flere hele stillinger og bedre lønn. Ser man f. eks på varehandelen som i aller høyeste grad er en bransje med hard konkurranse, så er det mange kvinner som fremdeles arbeider ufrivillig deltid. Et bedre verktøy ville være å styrke lov- og avtaleverket for å gi rett til heltid, garantilønnsordniger inn i overenskomstene samt økte rammer i tariffoppgjør for å oppnå likelønn.
Våler Skurlag sa i 1975 opp 13 kvinner, fordi de var kvinner. Argumentet var at de var forsørget, til tross for at en av dem var alene med barn. Selv deres mannlige kollegaer i fagforeningen var enig i oppsigelsene. Kvinnene godtok ikke dette og fikk støtte fra organisasjoner, lag og foreninger i hele landet i sin kamp om retten til arbeid. Til slutt ble det inngått en avtale mellom LO og NAF og kort tid etterpå fikk seks kvinner fikk trukket tilbake oppsigelsene. Det er forskjell på å påta seg en offerrolle slik høyresiden hevder man gjør, og å se at kvinner systematisk blir forskjellsbehandlet. Dagens rettigheter har ikke blitt servert på et sølvfat, de har blitt til fordi noen har vært villige til å kjempe for de, slik som kvinnene ved Våler Skurlag gjorde.
Høyresidens likestillingspolitikk dreier seg om å frigjøre kvinnen ved å ta bort alt vern. Frp vil fjerne likestillingsombudet, likestillingsloven og all form for kvotering. Dette fordi de mener det er diskriminerende. Her tar FrP feil. Innimellom må man behandle folk forskjellig for å gi dem like muligheter. Vi er ikke kommet dit at vi kan diskutere om man skal ha kjønnskvotering eller ikke med det utgangspunkt at kvinner og menn i praksis har like muligheter i dag. Hadde man hatt det ville kvotering vært unødvendig. Målet er at det skal være like vanlig å velge kvinner til styrer og andre ledende posisjoner som menn. Slik er det ikke i dag og det har ingenting å gjøre med at kvinner ikke er like kvalifiserte som menn eller at man ikke har tro på kvinners ferdigheter.
”Kvinner har bare en ting til felles og det er at de er kvinner” har Siv Jensen uttalt. Slik er det ikke. Flest kvinner arbeider ufrivillig deltid, kvinner tar størsteparten av husarbeidet og kvinner tjener mindre enn menn. Det er ikke hver enkelt kvinnes problem. Det er et kollektivt problem. Det er mulig at samhold og solidaritet er fremmedord for høyresidens kvinner, men feminister vet at problemer løses best ved at vi står sammen, ikke hver for oss. La oss i stedet gjøre 8. mars til en offentlig fridag. Slaget er enda ikke vunnet.
(publisert i Klassekampen 16.mars 2010)
Starten av mars; den tiden på året da høyresidens kvinner føler det sterkeste behovet for å ta avstand fra kvinnebevegelsen. Årets bidrag fra FrP er at vi er likestilt nok, at kvinnebevegelsen gjør kvinner til offer og at kvinner må regne med å tjene mindre når de velger andre yrker enn menn og jobber deltid. Ikke mye kamp for lavtlønte kvinner å spore med andre ord. Høyres Linda Helleland avlyser kvinnekampen i 2010 og mener å ha løsningen på problemet om likelønn og ufrivillig deltid: Konkurranseutsett omsorgstjenestene. Hennes påstand er at man da vil kunne få høyere lønn, flere kan velge bort deltid og flere kan starte egen bedrift. Det er ikke godt å si hvordan de har tenkt at dette vil gi flere hele stillinger og bedre lønn. Ser man f. eks på varehandelen som i aller høyeste grad er en bransje med hard konkurranse, så er det mange kvinner som fremdeles arbeider ufrivillig deltid. Et bedre verktøy ville være å styrke lov- og avtaleverket for å gi rett til heltid, garantilønnsordniger inn i overenskomstene samt økte rammer i tariffoppgjør for å oppnå likelønn.
Våler Skurlag sa i 1975 opp 13 kvinner, fordi de var kvinner. Argumentet var at de var forsørget, til tross for at en av dem var alene med barn. Selv deres mannlige kollegaer i fagforeningen var enig i oppsigelsene. Kvinnene godtok ikke dette og fikk støtte fra organisasjoner, lag og foreninger i hele landet i sin kamp om retten til arbeid. Til slutt ble det inngått en avtale mellom LO og NAF og kort tid etterpå fikk seks kvinner fikk trukket tilbake oppsigelsene. Det er forskjell på å påta seg en offerrolle slik høyresiden hevder man gjør, og å se at kvinner systematisk blir forskjellsbehandlet. Dagens rettigheter har ikke blitt servert på et sølvfat, de har blitt til fordi noen har vært villige til å kjempe for de, slik som kvinnene ved Våler Skurlag gjorde.
Høyresidens likestillingspolitikk dreier seg om å frigjøre kvinnen ved å ta bort alt vern. Frp vil fjerne likestillingsombudet, likestillingsloven og all form for kvotering. Dette fordi de mener det er diskriminerende. Her tar FrP feil. Innimellom må man behandle folk forskjellig for å gi dem like muligheter. Vi er ikke kommet dit at vi kan diskutere om man skal ha kjønnskvotering eller ikke med det utgangspunkt at kvinner og menn i praksis har like muligheter i dag. Hadde man hatt det ville kvotering vært unødvendig. Målet er at det skal være like vanlig å velge kvinner til styrer og andre ledende posisjoner som menn. Slik er det ikke i dag og det har ingenting å gjøre med at kvinner ikke er like kvalifiserte som menn eller at man ikke har tro på kvinners ferdigheter.
”Kvinner har bare en ting til felles og det er at de er kvinner” har Siv Jensen uttalt. Slik er det ikke. Flest kvinner arbeider ufrivillig deltid, kvinner tar størsteparten av husarbeidet og kvinner tjener mindre enn menn. Det er ikke hver enkelt kvinnes problem. Det er et kollektivt problem. Det er mulig at samhold og solidaritet er fremmedord for høyresidens kvinner, men feminister vet at problemer løses best ved at vi står sammen, ikke hver for oss. La oss i stedet gjøre 8. mars til en offentlig fridag. Slaget er enda ikke vunnet.
(publisert i Klassekampen 16.mars 2010)
Abonner på:
Innlegg (Atom)