Mye å miste

Uforutsette omstendigheter kan føre til at du mister AFP. Det får konsekvenser resten av livet.

I tariffoppgjøret 2008 ble Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor endret fra en tidligpensjonsordning til en tilleggspensjonsordning. Denne endringen var gjenstand for heftig debatt den gangen og bør fortsatt være det. Den opprinnelige AFP-ordningen var en tidligpensjon ment først og fremst for de som ikke klarte å holde til alderspensjon. For mange ble den et alternativ til uføretrygd. Den nye AFP-ordningen i privat sektor ble tilpasset ny folketrygd der den blir et livsvarig tillegg som gir høyere årlig utbetaling jo lengre du venter med å ta den ut.  Retten til å ta ut pensjon fra 62 år er borte. På samme måte som tidligpensjonsordningen i folketrygden, må du nå ha tjent nok til å betale deg selv din egen minstepensjon før du får lov å ta ut pensjon før 67 år. Det betyr at de med god inntekt, god helse og en jobb de kan stå lenge i kan glede seg over en klekkelig tilleggspensjon, mens sliterne må betale sin egen tidligpensjon med lavere årlige utbetalinger – om de i det hele tatt får AFP. På grunn av pensjonsreformens kutt i våre framtidige pensjoner er vi helt avhengig av AFP-tillegget, til tross dens mange svakheter. Derfor er det helt uholdbart at strenge regler og omstendigheter som den enkelte arbeidstaker selv ikke kan påvirke, avgjør om folk får AFP-tillegget eller ikke.

Mange tror det er nok å jobbe i en bedrift med tariffavtale for å få AFP. Slik er det ikke. I tillegg må en rekke vilkår være oppfylt – både fra arbeidsgiver og arbeidstaker. Noen må være oppfylt før du fyller 62 år, andre før du skal ta ut AFP. En del av disse kan du følge med selv, andre har du ingen mulighet til å påvirke. Visste du for eksempel at du mister AFP-tillegget for alltid om du mottar en krone i uføretrygd etter du fyller 62 år? Eller at en sluttpakke ved oppsigelse kan koste deg AFP-tillegget? Min erfaring som tillitsvalgt er at folk ikke kjenner til vilkårene.

Det behov for informasjon ut til folk, men i en del tilfeller hjelper det lite. Du kan kjenne reglene så godt du bare vil, men om du er for ung til å få AFP om jobben din forsvinner og du ikke får en ny i en AFP-bedrift, mister du ansiennitet i ordningen. Ansiennitet kan kun tjenes opp før fylte 62 år. Har du ikke nok får du ikke AFP. Det kan være vanskelig å se for seg hva AFP-tillegget betyr i praksis og hva det vil si å betale for sin egen tidligpensjon. Derfor skal jeg gi et bilde på dette med meg selv som eksempel. Jeg var

19 år dag jeg startet å jobbe, i dag er jeg 33. På NAVs pensjonskalkulator la jeg inn en forventet inntekt på kr 350 000, krysset av for at jeg har AFP og la inn 100 prosent uttak fra 62 år. Da har jeg vært i jobb i 43 år. Kalkulatoren beregnet at jeg får kr 150 000 fra folketrygden, så 46 000 i AFP tillegg fram til 67 år som blir redusert til 27 000 etter det. Hva om jeg legger inn at jeg jobber 5 år lengre? Da har jeg vært i jobb i 48 år. Beregningen viste da at folketrygden hadde økt til 192 000, mens AFP-tillegget har økt til 38 000. En øking på til sammen 53 000 kroner. Selv om jeg teoretisk sett kan ta ut pensjon fra jeg er 62, må jeg også ta stilling til om jeg har råd til et tap på 53 000 kr hvert år resten av livet. Det er selvsagt om jeg har et valg. Hvem vet hva fremtiden bringer?

I en tid der arbeidsløsheten øker vil flere ikke bare stå i fare for å miste jobben, men også AFP-tillegget. Om det hadde vært meg som hadde mistet jobben eller blitt alvorlig syk og dermed mistet AFP-tillegget, så ville jeg ikke ha tjent nok til å ta ut hel pensjon fra 62 år. Jeg måtte jobbe til 64 år og skulle jeg tatt ut hel pensjon da måtte jeg klart meg med kr 165 000 i årlig pensjon. Til sammenligning er dagens minstepensjon 2 G som tilsvarer kr 177 460. De som havner i en slik situasjon blir dobbelt straffet både fordi de ikke har tjent nok til å gå av fra 62 år, men også for at de får svært lav pensjon. Det var vilkår i den opprinnelige AFP ordningen også, men om man ikke innfridde disse fikk dette kun konsekvenser for årene fram til 67 år. Etterpå var det som ingenting hadde skjedd. Mister man AFP i den nye ordningen får dette livsvarige konsekvenser. Det er spesielt alvorlig fordi de som trenger AFP mest ofte er de som får lavest pensjon fra folketrygden. I 2013 vedtok LO-kongressen at LO vil utrede muligheten for bedre ytelser for de som uforskyldt faller utenfor ordningen, spesielt med sykdom/uførhet, arbeidsledighet og virksomhetsoverdragelser sent i karrieren” og at ”LO må arbeide for at AFP på en enda bedre måte kan gi flere muligheten til å gå av med folketrygd fra 62 år. LO vil derfor kreve et overgangstillegg i AFP-ordningen for å sikre dette”.  I 2017 evalueres pensjonsreformen. Det er det avgjørende at hele LO følger opp kongressens vedtak. For endringer må til. Vi må ikke glemme det store flertall av medlemmene som må gi seg i arbeidslivet før de fyller 67.

Teksten har vært på trykk i Klassekampen 19. mai 2015