2013 nærmer seg med stormskritt og med det også LO-kongressen og Stortingsvalget. Den lange valgkampen har definitivt startet og den rød-grønne regjeringen går til valg sammen for tredje gang. I 2005 var slagordet ”Nytt flertall”. Vi hadde hatt en sentrum høyreregjering bestående av Krf, Høyre og Venstre som med støtte av Fremskrittspartiet vedtok endringer av arbeidsmiljøloven som ville rasert norsk arbeidsliv. Svekket stillingsvern for arbeidstakere ved oppsigelse, endringer som ville gitt adgang til å arbeide 13 timer pr dag, likestille arbeidstaker, arbeidsgiver og samfunnets behov samt en generell tilgang til midlertidig ansettelser bare for å nevne noe. Et av de viktigste løftene den kommende rød-grønne regjeringen ga norske arbeidstakere var nettopp å stoppe angrepene på Arbeidsmiljøloven. Det skapte entusiasme, folk ble engasjert og det endte med valgseier. Nå er snart åtte år gått og snart er det valg igjen. Slagordet denne gangen er ”Trygg styring”. Det sprudler ikke akkurat over med engasjement.
LO Stat har hatt landskonferanse og på Fri Fagbevegelse i forrige uke kan vi lese at leder i LO Stat Tone Rønoldtangen oppfordret medlemmene til å legge EØS-debatten død. ”Debatt er bra, men dette er feil tidspunkt. Høyre spiser bløtekake hver dag og lager planer for regjeringsskifte så lenge vi driver og krangler med hverandre om EØS-avtalen.” sa hun til landskonferansen. Om Høyre spiser kake når fagbevegelsen diskuterer EØS-avtalen, mon tro hva de gjorde når Arbeiderpartiet først kom til dem for støtte til Vikarbyrådirektivet, for så å opptre som direktivets førstekjemper og deretter trumfe det igjennom mot en samlet fagbevegelse og store deler av eget parti. Mitt spørsmål er: Hvordan skal vi klare å skape engasjement og entusiasme blant våre medlemmer dersom vi i frykt for at Høyre og Frp skal vinne valget skal legge lokk på debatt om egen politikk? EØS blir et tema på LO kongressen i 2013. Det vil være helt håpløst om landets største arbeidstakerorganisasjon ikke kan diskutere store politiske saker i sitt kongressår.
Handel og Kontors landsmøtet vedtok en enstemmig uttalelse om EØS som blant annet sier at ”det er uakseptabelt at arbeidslivspolitikken i stadig økende grad overføres til besluttende organer utenfor Norge”. I tillegg stemte 48,2 % av delegatene for å si opp EØS avtalen og erstatte den med en handelsavtale. Når forbundets fagblad HK-nytt spurte delegatene hva de ville stemt på om den var stortingsvalg nå, svarte 88,2% av delegatene at de ville stemt på regjeringspartiene. Det er åpenbart at EØS kritikken ikke handler om å ramme regjeringen, men er en konsekvens av at vi gjennom EØS-avtalen får servert EUs arbeiderfiendtlige arbeidslivspolitikk. Både partisekretær i Arbeiderpartiet Raymond Johansen og forbundssekretær i Norsk Jernbaneforbund Arne Drabløs avla Rødt en visitt på LO Stats landskonferanse hvor de både advarer mot og kritiserer LO tillitsvalgte som er medlem av Rødt. ”Skal vi vinne valget, må venstresiden slutte å syte”, sier Drabløs. Han er lei av å lese negative medieoppslag der LO-tillitsvalgte kritiserer Arbeiderpartiet er det å lese på Fri Fagbevegelse. Uttalelsene faller så mye på sin egen urimelighet at jeg var usikker på om den var verdt å kommentere. Grunnen til at jeg allikevel velger å gjøre det er fordi jeg er opptatt av at Norge ikke skal våkne opp til avisforsider med jublende Siv og Erna. For nettopp Høyre og Frps oppslutning i LO burde bekymre mer. Det er paradoks at de som drar frem alt-er-så-mye-verre-med-høyre-og-frp-derfor-må-vi-ikke-kritisere-Arbeiderpartiet-uansett-hva-de-har-gjort – kortet, bruker tid og krefter på å kritisere nettopp Rødt. Rødt har en politikk som står fagbevegelsen nært. En større oppslutning om nettopp Rødt ville styrket fagbevegelsen.
Det de rødgrønne har gjort av god politikk ville aldri skjedd under en blå-blå regjering og det de rødgrønne har gjort av dårlige vedtak ville blitt mye verre med en blå-blå regjering, har det blitt sagt fra mang en talerstol. Stoltenberg sier vi kommer til å savne han hver dag om Siv og Erna kommer til makta. Det kan jeg skrive under på at jeg kommer til å gjøre, men det kan ikke være sånn at det forventes at tillitsvalgte skal godta høyrepolitikk eksempelvis i form av pensjonsreformen bare fordi den ble servert oss av en rødgrønn regjering. Skal vi holde Høyre og FrP unna regjeringsmakten trengs det politikk som engasjerer og forandrer. ”Trygg styring” betyr mer av det samme. Vi trenger også noe nytt. Lovfestet rett til heltid, vern mot natt og helgearbeid for ansatte i varehandelen , 6-timersdag/30 timers arbeidsuke med lønnskompensasjon, gode boliger til alle. De gode sakene er mange. Ingen vinner valg bare på å peke på motstanderen å si at han er slemmere. Jeg vil ha litt entusiasme takk!
Teksten har stått på trykk i Klassekampen 23. oktober 2012
