torsdag 30. april 2015

Første mai-sang

av Inger Hagerup

Det gikk en liten flokk av kamerater
i tog engang i kalde mai-gater,
mens vinden smalt i strie, røde flagg.
Fra messingblanke horn og dype trommer
steg sangen første gang til værs: Vi kommer
mot fremtiden i slitte søndagsplagg!

Til hverdags bodde de i gråbeingårder.
Men etter vintrer kommer alltid vårer,
da ikke bare trærne skifter ham.
Og menn og kvinner, barn og gamle koner
sang med på hvert sitt språk til samme toner.
- For første mai steg menneskene fram.

Og han som ellers lempet kull på bryggen,
og hun som vasket trapper året rundt,
fikk denne dag i året rettet ryggen.
Og håpet våknet, krevende og sunt.
Velsignet denne lyse dag, da blodet
slo ut mot slavekår og nederlag
i livet, og da alle løftet hodet.
For første mai er menneskenes dag.

Det var en flokk av arbeidsfolk som trodde
på alles rett til levelige kår.
Og de som stod på fortauet og glodde,
ble ofte med i toget neste år.
Slik ynglet drømmene, mens våren grodde.
Og første mai ble menneskenes vår.

Så kom den trygge, lykkelige tiden
da dagen var en bølgende appell
av røde faner. Det var dengang striden
var så selvfølgelig som livet selv.
Hva hendte siden? - Meget hendte siden.
Men mennesket består allikevel.

Europa ligger mørklagt, kamerater.
Vår fremtid er en dyster tunnell-gang,
der blinde skapninger går rundt og hater
og rovdyr ligger lurende på sprang.
Men det er lys og fest i andre gater,
der mennesket står fram for første gang.

Og vi vil være med å bygge broen
fra oss til dem. Så lenge det er noen
som bærer i sitt hjerte livets frø
av kjærligheten, tilliten og troen,
kan menneskene aldri, aldri dø!


(1951)

mandag 27. april 2015

Ja til søndagsfri!


Søndag som felles fridag er en frihet vi må kjempe for!

Etter åpningstidslovens fall i 2003 har det vært en betydelig utvidelse av butikkenes åpningstider som har ført til endringer i arbeidstid og fritid for ansatte. I dag kan butikkene holde åpent døgnet rundt fra mandag til og med lørdag. På røde dager skal det være stengt, med noen unntak.  Dette har gjort at de aller fleste av varehandelens ansatte har fri på søndager, men nå er denne friheten truet.

Like før påske sendte regjeringen det mye omtalte forslaget om søndagsåpne butikker ut på høring. Regjeringen vil at alle butikker og kjøpesentre skal kunne holde åpent døgnet rundt, hele året med unntak av tolv hellig- og høytidsdager. Da skal dagens ”Brustadbu-regler” gjelde. Fordi Høyre og Frp er avhengig av Venstres stemmer for å få igjennom denne endringen har de også lagt inn en alternativ løsning der spørsmålet om søndagsåpent skal avgjøres lokalt. Regjeringen fremmer dette forslaget uten å gå i dialog med partene i arbeidslivet om gjeldende lovverk og uten kunnskap om konsekvensene av forslaget. Mange er bekymret og det med rette. Varehandelen er Norges nest største næring og sysselsetter 370 000 ansatte. Dersom det innføres en ny arbeidsdag for denne næringen som helhet, vil det også få betydelige konsekvenser for de bransjene som er knyttet til den. Skal butikken ha åpent er det behov det renhold, varer må produseres og transporteres både fra produsent og fra lager. I tillegg trenger mange vakthold for å i vareta sikkerheten. Søndagsåpne kjøpesentre betyr at også frisører og ansatte på kafeteria mister søndag som felles fridag. Åpningstider er arbeidstider og arbeidstider påvirker fritiden. I FAFO-rapporten som ble lagt fram i slutten av februar kom det frem at omtrent 200 000 ansatte i varehandelen og 47 000 i tilstøtende næringer må belage seg på en ny arbeidsdag dersom regjeringens forslag går igjennom. Dette er et forsiktig anslag og kommer i tillegg til de 46 000 i varehandelen som allerede jobber søndag i dag. I følge SSB er det i dag rundt 800 000 arbeidstakere som jobber utenfor ordinær dagtid mandag til fredag. Et flertall av disse er kvinner. I varehandelen jobber nesten halvparten av alle ansatte utenom ordinær arbeidstid og deltidsansatte er de som jobber mest ubekvemt. En liberalisering av åpningstidene slik de borgerlige nå foreslår vil føre til at langt færre har fri samtidig og at flere kvinner i enda større grad får ugunstige arbeidstider.

I Stortingets spørretime forrige onsdag hevdet Erna Solberg at denne endringen gjør at hver familie selv kan bestemme når de vil ha familiedag. Hva er det som får statsministeren til å tro at det blir lettere å ha fri samtidig med venner og familien om man fjerner den loven som nettopp gir mange fri samtidig? En slik uttalelse forteller oss at statsministeren har svært liten kjennskap til for hvordan arbeidsplaner settes opp. Det er ikke sånn at alle kan velge når de vil jobbe og når de vil ha fri. Og skulle mamma ha ”søndag på en tirsdag” så hjelper det lite når barna er på skolen.

Vi mennesker er mer enn forbrukere. Vi er hele mennesker. Vi er familie, vi er venner og vi er naboer. Friheten til å ha fri samtidig er en frihet verdt å kjempe for! Det ser ut til at det ligger en ideologisk tåke som hindrer regjeringens synsvidde i denne saken. Da er det verdt å minne om at det aldri er for sent å snu.



Mona Bjørn

Regionleder
Handel og Kontor region Midt-Norge
Teksten har vært på trykk i Adresseavisens Signert-spalte 13. april 2015